Stein:
27.-30.juli

Ares og La Coruna

Varslet om nord-norvestlig frisk vind gjorde at vi valgte å ikke gå til La Coruna med en gang. Ria de Ares så mer fristende ut. Såvidt vi skjønner er Ria en bukt eller fjord. (Kanskje lett å forveksle med Rio, elv). Selve Ares er en liten by ved en bukt der det er fine strender. Det høres jo forlokkende ut, men vi hadde på det tidspunkt lest den sjokkerende informasjonen at kysten her oppe i Nord-Spania har en sommertemperatur i vannet på ca 17 grader. Det burde vi kanskje sjekket opp, så hadde skuffelsen vært mindre. På grunnnere vann inne i fjorden var det likevel 19-20 grader, så et bad ble det uansett. Spanjolene sto heller ikke i kø for å komme uti inne ved stranda.

Vi er fortalt at Galicia, som dette området heter, er et sted mange spanjoler reiser til for å ha billig ferie. Middelhavskysten med sine mange turister er mye dyrere. Ares gav da også inntrykk av å være en enkel by uten særlige tegn av luksus. Det fantes mange spisesteder langs strandpromenaden, men de var nesten utelukkende av kafe‘ og barstandard. Menyene var stort sett tilsvarende. Internasjonal turisme er vel ikke så omfattende heller, menyer på engelsk og engelsktalende personale er mangelvare. Med våre spanskkunnskaper og „Spansk på reisen“ bød dette absolutt på utfordringer. Som da vi prøvde å bestille to små karafler med rødvin, og fikk servert vinen i hvert sitt halvliters ølglass og med en litt oppgitt mine fra servitrisen.

Ellers bød damen på nabobordet på en smak av frityrstekt blekksprut. Ikke så verst... 

I kystdistriktene helt fra den engelske kanal preges menyen av sjømat av alle slag. Et eldorado for de som elsker all slags blekksprut, østers, skjell og småfisk. For oss som går ut for å spise mer kjøttmat, er utvalget mer begrenset. Grønnsakene til alt av retter overalt så ut til å være kun en ting, svartstekte små grønne paprika. Uansett hadde vi noen avslappende dager i Ares.

La Coruna er en relativt stor by. Vi gikk inn i den innerste havna for å unngå atlanterhavsvell. Hit kommer mange søroverseilende fra landene lenger nord i Europa. Fire norske båter var det den første dagen. Dagene gikk med å finne og handle diverse utstyr igjen (tror aldri det tar slutt), matinnkjøp, restaurantbesøk og sosialisering med seilende. Men to-tre dager var nok. Den siste natta kom det så mye svell (dønninger) inn i havna at det var vanskelig å sove på grunn av rykk og napp i førtøyningene. Så vi reiste ut tidlig om morgenen 30.juli.

Handleturene har et litt annet preg enn på Jessheim.