Stein:
22.-29. aug

22.august ble Spania lagt bak oss. Vi tok egentlig først peiling på elveutløpet ved grensen, La Guardia. Der var det avmerket flere beskyttede ankerplasser i den utmerkede cruisingguiden fra Imray, «Atlantic Spain and Portugal». Men vi hadde studert detaljene for dårlig, da vi nærmet oss og tok innløpet i nærmere i øyensyn, så vi at det er meget grunt og med steiner i området. Det egner seg egentlig bare for passering ved høy vannstand. Og det var det ikke i tilstrekkelig monn til at vi følte for å forsøke.

Så da var det bare å fortsette, heldigvis bare et par timer til Viana do Castelo. Marinaen var full, så vi ble liggende på ventebrygga i elva. For så vidt helt OK, i alle fall første dagen. Vi skjønte at vi hadde truffet på en ny festival da kraftige trommehvirvler begynte om kvelden. Det viste seg at en del trommegrupper etter tur konkurrerte om å tromme høyest i gatene. De var veldig dyktige. Det vanlige fyrverkeriet kom også etter hvert. Ellers er det en koselig, intim by og marinaen ligger sentralt. Men da vi dagen etter så at det var stilt opp lange rekker av stoler langs elvebredden rett overfor ventebrygga, ante vi at nattesøvnen var truet den kvelden og flyktet videre sørover.

Povoa de Varzim var ganske annerledes. Marinaen lå litt i ingenmannsland, og det var en bit å gå til byen. Men billig havneligge og visstnok rimelige tekniske tjenester for båtfolket gjør marinaen populær likevel.

Vår cruisingguide er fra 2010, og beskriver Porto som et sted uten akseptable liggemuligheter for langturfolket. Imidlertid fikk vi rede på at det er bygget en ny marina, så dermed fikk vi i løpet av et par dager sett litt av Porto også. Mest i duskregn riktignok, men med over 20 grader er det for så vidt OK.

Videre sørover begynner sjøtemperaturen så vidt å stige, og 19-20 grader med sol og fint vær inviterte til bading fra båten på strekket til Sao Jacinte i Ria de Aveiro. Litt deilig at det er vi som skal ha mest sommer nå J. 

Inn elveløpet til svaiplassen ved Sao Jacinte var det spesielle forhold. Vi ankom i tusmørket mens det gikk mot lavvann, og sammen med elvestrømmen utgjorde det 5 - 6,5 knop motstrøm.  Farten gjennom vannet var 7.2 knop. Tidvis hadde vi fremdrift på 0.6 knop! Kursen slingret betydelig, mens vi ble møtt av en horde fiskefartøyer i god fart på vei ut munningen for å fiske. Det ble ankret opp i mørket på svaiplassen i en sidebukt, og vi antok at det var et stille og rolig småsted. Småsted, ja, stille og rolig, nei. På morgenkvisten var lyden av påhengsmotorer som sinte veps. De lokale suste frem og tilbake til arbeid, handling og fisking i eninga. Men det var jo bare å innse at det var vi og andre seilbåter som lå i deres hjemmehavn.

I skrivende stund ligger vi i Figueira da Foz, drøyt halveis til Lisboa fra Spania.





Lyden på trommevideoen er naturlig nok ikke engang en blek skygge av virkeligheten, men vi førsøker å legge ut stemningen:
Tromming