Georgetown og videre til Staniel Cay  9-24.februar 2016

Stein:

Georgetown i Exumas var det første stedet med muligheter for beskyttelse mot de fleste vinder som vi kom til siden ganske lenge. Og området er vintertilholdssted for en mengde amerikanske og kanadiske båter. Motorbåter og seilbåter. Såkalte «Snowbirds». Der hvor amerikanere eller franskmenn holder til, er det ofte muligheter for å skaffe seg god mat og forsyninger. «Mailbåten» kommer på tirsdager her, så på tirsdag ettermiddag er det best å handle. Godt å få fråtse litt i ferske varer igjen.

Men vinterværet (det kalles det her, selv om det ikke kvalifiserer til betegnelsen hjemme….) fortsatte. Båtene ved Georgetown flytter fra det ene området til det andre for å finne ly når frontene passerer med sine skiftende og friske vinder.

Ankring opp mot østsiden, et stykke fra «byen».

Vinden er bra for klestørk og vindmølle.

Jollebrygga i Georgetown er populær.

For de gjennomseilende gjelder det å seile videre når det er litt stillere. Exumas er ca 115 nautiske mil lang, og har ganske spesielle dybdeforhold langs hele øykjeden. På nordøstsiden kommer man raskt ut på mange hundre meters dyp. På sørvestsiden ligger sandbankene store og grunne. Den dype siden er jo enkel å seile og navigere, men ofte plaskete i friske vinder. Over grunnene må man tråkle seg litt forsiktig frem med spesialkart og tidevannstabeller, men under behagelige seilforhold.

Dypt i øst, grunt i vest.

De områdene som er kjent som mest attraktive ligger litt nord for Great Exuma. Etter en uke i Exumas «hovedstad» Georgetown, satte vi kurs nordvestover. Hadde kanskje grudd oss litt til det vi hadde lest om seilingen her.  Lange grunner, kontinuerlig utkikk og unnamanøvrer for koraller. Men det finnes merkede «oppkjørte» ruter mange steder hvor det er ganske så trygt å gå. Vi tok det rolig med et par overnattinger på veien opp mot Blackpoint, det nest største stedet i Exumas. På veien fikk vi beskjed om at vår datter Siv Anita ønsket å besøke oss i Bahamas, og ville komme dit.

Så da var vi heldige og fikk besøk i det presumptivt beste området. Nå er heller ikke Blackpoint akkurat noen by. Det er et «settlement», en bosetning.  Vi overraskes fremdeles over hvor små og enkle de få stedene her er. Vaskeriet her trekker en del seilere, ellers er det ikke så mye. Noen enkle matvarebutikker og restauranter samt de allstedsnærværende småbarene. Muligheter for kontantuttak i minibank finnes visstnok ikke mellom Georgetown og Nassau nord for Exumas. Forsyninger kommer også til Blackpoint med "mailboat". Men når den kommer er mer usikkert. Det er visstnok faste dager, men det virker som om folk her har vent seg til at det likevel kan bli noen dager senere. Hvis den i det hele tatt kommer den uka. Ikke noe vi hadde slått oss til ro med i Skandinavia, vil jeg tro.

Litt nordenfor Blackpoint ligger Bitter Guana Cay, naturreservat for iguaner. Så det ble et besøk der for å hilse på disse. De så ganske annerledes og mindre skremmende ut enn de vi så mange av på Iles de Terre ved Guadeloupe.

Staniel Cay, eller rettere sagt Big Major Spot, er kjent for sine halvville griser som holder til på stranda der. Svømmende griser fortelles det om. Og det er riktig, dersom man ikke er mindre tålmodig enn grisene er. De er villige til å svømme ut til jollene ved stranda for å få snask. Men helst ikke, og turistene blir fort utålmodige og går til land for å få kontakt med dem der. 1-0 til grisene. Vi ventet til de ikke hadde noe alternativ, og fikk se at historien med svømmende griser er sann. Selv om de ikke svømte imponerende langt.  99,99 % av alle griser får vel ikke noen sjanse til å vise om de kan svømme, så disse er jo heldiggriser.

Staniel Cay er også et slags senter i området. Men også her kommer mailboat kanskje på torsdag, kanskje en annen dag. Vi ble liggende noen dager i det som for oss var ganske kjølig vær. På med fleecejakker utpå kvelden, frem med ekstra pledd i sengene. Dessverre er det nok ingen som synes synd på oss i gamlelandet....

Havneinfo:

Georgetown

Blackpoint

Staniel Cay:

Ingen jollebrygge ved yachtklubben. Men en "dinghy landing" innenfor en liten molo. (eldre bilde).

Staniel Cay:

Detaljer Staniel Cay:

«LOVT DÆ TUR TE BAHAMAS,  -Å DE VART DA NÅ TÅ DE»

(Fritt etter Åge Aleksandersen)

Bahamas er et kjent navn hjemme i Norge, men det er nok ikke så mange som vet noe særlig om hvordan det egentlig er. Ikke visste vi det heller før forberedelsene til seilingen dit begynte. Trodde det var noen få samlede paradisiske øyer utenfor Florida. Det er ikke helt sånn. For det første er det en hel masse øyer og såkalte Cays. For det andre er de spredt utover et digert område. Og for det tredje så er det et fåtall som er slik som Åge forestiller seg, rendyrket paradis.

Bahamas i grove trekk. Mange ukjente navn.


De sydligste av øyene er meget sparsomt befolket. Men for en seiler er det enda mer interessant at det sørfra ikke finnes gode havner før man er midt inne i området. Alle er utsatt for visse vindretninger. Og nå om vinteren som vinden dreier uavlatelig, blir det viktig å planlegge godt. Aldri før på turen har vi studert værinformasjon så ofte og inngående som sør i Bahamas. Det vil være svært ubehagelig å bli liggende på anker med bølgene rett inn i havna. Marinaer finnes ikke på de tre første øyene. For å få ankret lunt opp mot land må man også ankomme i dagslys. Det er grunne ankerplasser med en del koraller.

Første øy etter Turks and Caicos er Mayaguana. Her kan man sjekke inn i Bahamas. Og ikke så mye mer enn det, på land i alle fall. Det bor visstnok ca 250 sjeler her i Abrahams Bay, og postbåten med matvarer og diverse kommer en gang i uka. Da vi var der, var den ene lille butikken stengt pga mottak av postbåten.

Men varemerket til Bahamas er jo flott, klart vann. Da vi ankom kunne vi se konturene på bunnen på 15 meters dyp, selv i bølger. Obligatorisk snorkling, selvfølgelig, og vi kunne glede oss over å se stor rokke, middels hai og ellers mye stor fisk.

Abrahams Bay, Mayaguana, fra lufta. Utsatt ved sørlige og sørøstlige vinder. Men en enorm, lekker lagune.

Sentrum av Abrahams Bay Settlement. Rimelig stille sted.


Vi måtte videre før sørøsten kom, og med den ble det behagelig seilas opp til Acklins Island og Atwood Harbour. Atwood Harbour er ubefolket. Vi tilbragte en dag her med bukta for oss selv.

Atwood Harbour.

Bahamas ligger utsatt til for orkaner. Det er bare et halvt år siden den siste, Juaquin het den visst. Vi så sporene etter den ettersom vi kom nordover. Naturen er ganske tilpasningsdyktig og kommer seg fort. Palmene her er korte og ser ut til å tåle å stå svært karrig.

En "Norther" med kraftig vind var varslet innen noen dager, og det betydde at vi etterhvert følte oss kjeppjaget mot tryggere havner. Så det ble litt seiling de neste dagene. Og fisking. Ikke så ofte napp som man håper, men endelig beit en tunfisk på. Denne hadde vi ikke lyst til å miste, så vi gjorde alt riktig. Rullet inn forseil og sakket farten mere med revers på motorene. Lot fisken dra line når den orket. Og fikk rigget kleppkroken på båtshaka.
Tunaen var helt inntil da jeg snudde meg bakover for å ta båtshaka. Så en litt rar hvirvel i sjøen i det jeg hektet fisken i hodet og dro inn. En halv fisk. Klipt rett av uten at det kjentes noe rykk i snøret. Det er vel bare en skapning som kan tiltenkes å stå bak fiskeranet. 

Vi kom til å se ganske mange av disse skapningene et par dager senere, av alle steder i marinaen i Clarence Town, Long Island. Det er ikke akvarium der.


Filmsnutt finnes her: (Best i HD video)

Clarence Town marina

Dagens værmeldingstjenester er tidvis imponerende. Så det er smart å ta hensyn til dem. Vi seilte videre sammen med Cayman - Kanadiske Sheila og Greg som vi traff i Mayaguana. Alle ønsket å være i en god havn når varierende vind av kuling styrke kom inn over området. Dermed ankom vi etterhvert øygruppen Exumas, en av de mest populære i Bahamas. Der gikk vi inn i Emerald Bay Marina. Kulingen kom som varslet nesten en uke tidligere. Som sagt, imponerende. Og vi kunne bekymringsløst ligge og kose oss ved brygga.

Exumas er altså midt i Bahamas. Så blir det spennende å se hvordan det er her.





Havneinformasjon:

Orkaner over Bahamas lavtliggende øyer river godt. Dersom det har vært orkan i området sesongen før ankomst, kan det godt være at informasjonen i Cruising-guides mht butikker, restauranter og andre fasiliteter ikke stemmer lenger.  Dette var tilfelle i Clarence town, hvor det ikke lenger var mulig å få dagligvarer i nærheten av havna. Nærmeste var nesten en mil unna.


Atwood Harbour 2016: