Stein 17.-21.august

Etter Combarro ønsket vi å prøve litt mer Riviera-stil, og dro de få milene bort til Sanxenxo. Playa de Silgar er en fin sandstrand med strandliv, hoteller og en litt mer turistorientert bybebyggelse bakenfor. Vi deiset inn blant de andre ankrende båtene utenfor badegrensen, og fant en plass blant nysgjerrige i pedalbåter, paraseiler-aktiviteter,  fresende  jetski og en diger partybåt med ditto lyd. Det ble både litt skvulpete og støyende, men sommerfølelsen var jo der i godt monn.

Dagen etter seilte vi til neste ria, og fant en ny roligere strand ved Cangas. Fint vær og litt Riviera-stil der også. Jolla har vært flittig brukt mens vi har vært i Spania. Filosofien er den at det vi sparer i havneavgifter på svai, skal vi i alle fall bruke til å spise på restauranter. Det er som regel mer fredelig og privat å ligge på svai også. Faktisk er det mange gode svaiplasser rett ved marinaene i disse områdene, og det er stort sett greit å komme i land.

Men så var det tid for et par dager i byen Vigo. Igjen litt utstyrsjakt. Og besøk i restaurantgatene. Så, med en svipptur innom Moana, var det slutt på de spanske rias. 3 uker var plutselig gått. En fin opplevelse har det vært her, med inntrykkene av en litt annen levemåte og kultur enn den typisk nordeuropeiske. Siesta, for eksempel, er jo noe vi kjenner til fra før. Men vi trodde vel den var noe mer organisert. Det viser seg at de forskjellige butikkene har sine egne tider for dette, og er du ikke lokalkjent, er det umulig å forutse når den butikken du tenker deg til har siesta. Den kan godt begynne i 1330. Og den kan godt starte mye senere og vare til 1800. Så en stor del av den dagen vi er vant til å kunne bruke til handling, er mildt sagt usikker her. Morgen og sen ettermiddag er sikrest. Tider hvor vi helst ikke handler….  J. En annen spesiell skikk er fyrverkeribruk. Det ser ut til at man kan og bør bruke fyrverkeri hver dag. Gjerne midt på dagen også. Det er gjerne den typen som bare smeller og ikke lyser opp, men likevel noe det tar litt tid å venne seg til.

En erfaring til er at engelsk er noe som kun spesielt innvidde og vanskelige utlendinger praktiserer.

Nå blir det Portugal.

Playa de Silgar

Ankret utenfor stranda ved Cangas

Noen fiskere kom og snakket til oss. Vi trodde de klagde over at vi ankret på fiskeplassen. Men det viste seg at de bare ville prate med noen utlendinger spanglish.