Stein  11-16.juli.

Oostende var en hyggelig by, selv om været var dårlig da vi var der. Kystlinjen i Belgia derimot, ser nitrist ut fra sjøen. Bebyggelsen er stort sett digre betongklosser som gir et dystert inntrykk.

De neste dagene har vi fått mye føling med de spesielle forholdene på den franske kanalkysten. Tidevannstrømmene har vi jo møtt på tidligere, men fra Calais/Dover og vestover så gir de enda større utslag. 2-3 knop høres kanskje for noen ikke så ille ut. Men for en normal turseilbåt kan man i områder hvor det ikke råder fremherskende vinder å seile på, ikke regne bedre gjennomsnittfart enn 5 knop. Kanskje ikke riktig det heller. Forskjellen på 3 knop medstrøm og 3 knop motstrøm blir jo 6 knop, og spenner fra i praksis useilbart til herlig fremdrift.

Så her er det virkelig viktig å regne så godt en kan på strømmene. Men så er det jo igjen slik, at skal man seile mer en ca 8 timer, så vil man uansett måtte slite med motstrøm. Og er det da dårlige vindforhold, blir det ikke særlig bevegelse fremover uten motor. Fra Calais og Boulogne-området og vestover er det i tillegg ganske så langt mellom havner som er åpne for innseiling hele døgnet. Mange har innseilinger som tørrlegges på fjære sjø (det er 8-9 meter tidevann her), med en sluseport innenfor slik at havnebassenget beholder vann. Man kommer bare inn der når vannet står høyt, så det er ikke fristende å kalkulere med å bruke slike havner. Vestover starter man jo pga strøm ca ved høyvann og da er det gjerne lavvann når man kommer frem. Og trygge ankerplasser finnes ikke.

Ergo skal man ha meget god seilvind for å unngå en god del motorbruk i disse områdene. Imidlertid finnes det her med god seilvind en ulempe. En ellers bra kryssvind kan gi ubehagelige forhold når man har lagt ut i fin medstrøm. Vind og strøm mot hverandre setter opp krasse bølger, selv uten at vinden er veldig sterk. Det gir plaskete og skumpete seilas. Fra Boulogne til Dieppe hadde vi slike forhold med 10-12 m/s og det ble en skikkelig skrangletur. Katamaraner er ikke de mykeste i sjøen under slike forhold.

På grunn av disse forholdene er det nødvendigvis blitt en god del motorkjøring. For oss som mener at seilbåter skal seile, er det litt nederlag, men her i området så er det altså ofte direkte useilbart. Jeg tenker litt på de sjøfolkene som har trafikkert her i tidligere tider, for seil og uten motor. De må ha hatt enestående sjømannskap og ditto tålmodighet.

Jeg tror nok ikke jeg vil velge meg denne strekningen som favoritt-cruisingområde. Litt for spesielle seilforhold. England-siden kan sikkert være bedre. Mye tidevann der også, men tettere mellom gode havner og i tillegg ankringsmuligheter.

Ettermiddag på 14.juli, Bastille-dagen og fransk nasjonaldag kom vi i havn et sted som heter Fecamp.  Mye folk på restaurantene, og kvelden ble avsluttet med et langt og flott fyrverkeri. En feststemt restauranteier fylte de store Bailey’s-glassene våre til topps, med påfølgende påfyll…

Vi ankom Cherbourg trøtte etter lite nattesøvn tidlig på morgenen 16.juli etter en 16 timers motorseilas fra Fecamp. Vi går alltid på kun en motor på lange strekk. Det gir noe mindre fart, men også mindre motorslitasje (motortimer) og bedre drivstofføkonomi. Vi håper motorene holder ut noen år til.

 Lavvann i havna, Boulogne.

Motvindsseiling, men medstrøm. Den blå linja på kartplotteren viser hvor båten har gått. Hadde det vært motstrøm, ville vinklene vært spisse som haitenner, og fremdriften veldig dårlig.

Dårlig med lune ankerviker når kysten ser sånn ut.