Stein, 24 - 29 juni

Kielkanalen i seg selv er grei å gå. Seil kan være oppe, men motoren må være i gang. Den er bred og fin, med plass til store skip. Hvilket det er mange av. Og så er det en del ferjer som krysser uavlatelig mellom sine ferjeleier og snur på få minutter. Vi tok oss tid til å stoppe i Rendsburg 24-25 juni, det er bare en tredjedel av veien mot vestsiden. Men en fin og rolig havn utenfor kanalen.

Neste stopp var Brunsbuttel ved utgangen til Nordsjøen. Selve stedet er koselig, selv om det ligger i et industripreget område og rett ved slusene. Med fint vær hadde vi det koselig den ettermiddagen og kvelden. Nattelydene er spesielle i småbåthavna. Digre lasteskip durer forbi 30-40 meter unna, og propell-lyden høres godt gjennom vannet.

Vi klarte oss bra denne gangen i slusene. Det er best å være på plass når de åpner, en seilbåt som lå på samme brygge i havna som oss la ut et par minutter for sent. Slusen ble stengt rett foran dem. Strekket ut forbi Cuxhaven og ut i dypt nok farvann er ganske langt. Så vi måtte legge ut mens det fremdeles var tidevann i mot. Det snudde til medstrøm ved Cuxhaven. På grunn av vindstille ble det motorkjøring nesten hele denne dagen også. Og etter en dag på sjøen gikk vi inn til den østligste av de tyske frisiske øyene med havn, Wangerooge.  (eksotiske navn på noen av disse øyene, som Spiekeroog, Schiermonnikoog). Ingen landsby ved havna her. En hyggelig tysker tilbød oss å ligge på hans båt siden det var fullt på den siden som egnet seg for oss.

Wangerooge var vel ikke den mest spennende øya, så neste dag bar det videre. Lite vind nå også, så det ble både seiling og motor. Vinden tok seg opp da vi nærmet oss Nordeney, og kapteinen ville gjerne seile det siste stykket, selv om det betød kryssing. Det var lavvann, og vi krysset i den dype renna i innløpet. Det gikk fint innover, og så var det bare å ta ut de siste meterne for å unngå flere vendinger. Linja for 5 meter dybde på lavvann kom opp på plotteren, og det var på tide å vende. Dunk!!!  Nei, det var for sent å vende! Stoppet i sanda var heldigvis relativt mildt. Ikke den brutale ristingen i riggen som kjennetegner kontakt med hardt underlag. Vi klarte fort å bakke oss løs, og det var ingen tegn til skader. Men fryktelig pinlig. Kapteinen har prediket ofte at sanden flytter seg i dette området. Kartet er fort utdatert…

Og så er det noen som tror at seiling er kjedelig?

Etterpå var det godt å slappe av litt på Nordeney. Et koselig bysentrum som er lunt og trivelig på en ellers vindfull øy. Vi traff også mannskapet på den norske museumsseileren Colin Archer som var på vei til Harlingen. En liten omvisning viste to ganske diametralt motsatte konsepter mht vår egen båt. Men begge er trivelige J.

Vi reiste grytidlig 29.juni fra Nordeney for å få med oss litt medstrøm ut.

Wangerooge

God Norderney isbar

Vindfullt på utsiden av Norderney

Tor Erling på vei til Tall Ships Race i Harlingen