Ja, så skulle vi i dag gjennom slusa. Den normale, gamle slusa som seilbåter vanligvis tar, var ødelagt, så vi måtte i den store.

I venteområdet utenfor traff vi på en norsk 44 fots Bavaria, Catara. De hadde kommet gjennom kvelden før, men hadde ikke kontanter å betale med. Så de slapp ut, overnattet i havna like ved, og skulle nå også inn i slusa igjen bare for å betale i slusekiosken. Så de spurte oss om vi kunne gjøre det for dem, så kunne de bare reise nordover med en gang. Det var greit for oss, de sa det kostet 75€, og vi fikk 80€ oversendt på båtshaka siden ingen av oss hadde vekslepenger. Da vi skulle betale i slusekiosken, ble det en overraskelse......slusevakta skulle bare ha 35€ for en 44 fots seilbåt. Så da var det ikke så mye å gjøre med egentlig, vi var påspandert dagens restaurantmiddag.

I selve slusa tok det forøvrig litt tid før vi fikk komme inn. Den var kjempestor, så når sluseporten stengte bak oss, merket vi ikke at vannet beveget seg. Den typiske slusa vi har sett på film, er Telemarkskanalen, hvor det spruter inn vann. Så dette tar lang tid tenkte vi.
Sultne var vi også, så vi kunne jo spise litt mat, mens slusa fylte seg. Vi begynte å lage, og holdt øye med sluseveggen gjennom vinduet. Ingen tegn til at vi ble løftet en eneste centimeter. Bare å slappe av og ikke stresse her, ja. Så kikket Tove Irene tilfeldigvis ut og fremover. Der hadde sluseutgangen allerede åpnet seg. Det ble dårlig med lunsj, bare å starte opp og kaste fortøyningene i full fart.

Dette har vi ledd godt av etterpå. Vi merket ikke at slusa fylte seg i det hele tatt.

Nå er vi i Rendsburg, det er bare ca en tredjedel gjennom kanalen.