S/Y Lucky Strike

Bequia 31.jan - 03.feb 2015

Stein:

St.Lucia ble lagt bak oss 31.januar, og kursen lagt rundt St.Vincent på grunn av de mange rapportene om kriminalitet mot båtfolk der. På veien sørover fikk vi prøvd en ny gennaker også, deilig å ha noen store sløre-og lenseseil igjen. Også godt å være fri fra venting på utstyr for en stund!

Bequia (uttales Bekkvi) er en spesiell øy for mange norske karibienseilere. I mange år var det mange av de som seilte over Atlanteren i ARC-rallyet som seilte dit etterpå for å feire jul. Norske Mariann Palmborg hadde gjort det til en tradisjon å stelle i stand til julegløgg for båtfolket. Selv om hun nå er død, er det fremdeles populært å samles der i jula. Bequia er populært ellers også, og det er alltid mange båter i Admiralty Bay utenfor Port Elizabeth, som «byen» heter. Stedene vi kommer til blir etter hvert mindre og mindre, og Port Elizabeth er hovedsakelig en gate/vei som går langs stranda med tilhørende butikker, marked, restauranter etc. Det meste til vanlige innkjøp finnes, og Port Elizabeth er så absolutt et fint sted.

Fra "Main Street" Port Elizabeth.

"The Mall", kjøpesenteret, er absolutt noe mindre enn det vi til vanlig er vant med.

Den trofaste leser har muligens fått med seg min forkjærlighet for å ta bilder av diverse velbrukte bygninger på steder vi kommer til. Her altså et par fra Bequia.

Det gjelder å utnytte de mulighetene som finnes, og hos Fixman 2 var det mulig å få laget den braketten som jeg ikke fikk ordnet i Rodney Bay. For de lokale gjelder det også å utnytte de mulighetene som finnes, så man får betale godt for sakene. I tillegg fikk vi tak i stoff til en ekstra solbeskyttelseskalesje. Vi har sett etter det en stund, men det er ikke alle seil/kalesjemakere som vil selge. De vil helst ha oppdraget med å sy. Så da vil de heller tape fortjenesten på salg, virker det som. De som kan og vil sy selv, venter til de får tak i stoff. Tove Irene kan og vil sy, så nå når symaskina er i orden, satte hun i gang med det.

Dagene går fort med det ene og det andre. Alltid hyggelig å prate med andre seilende nordmenn, og på Bequia traff vi charterskipper Hans Jørgen Stabo Eeg som hadde mye å fortelle fra sine mange år i Karibien. Han var ute med en norsk gjeng og en splitter ny Lagoon 45. S/Y Ariane var også innom på sin vei nordover, de er en veldig hyggelig famile som det er artig å prates med.

Ellers er internett-tilgang av brukbar kvalitet og pris fremdeles mangelvare ganske ofte. Flashback til TV-reklamen for ISDN for mange år siden, der internettsurferen tar på hodestøttepute for en liten lur i ventetiden, kommer stadig. Delvis skyldes jo den dårlige kapasiteten at vi nesten alltid ligger på anker et stykke unna routeren. Og delvis er nok routerkapasiteten ikke helt på topp. Alt i alt klarer vi oss OK over tid, men savner «Supernett» av og til. Det er ikke lett å laste opp filmsnutter på syltynn linje.

Vi har fått høre mye fint om Grenadinene ned mot Grenada, så vi dro videre sørover 4.februar.