lørdag 31. januar 2015



St.Lucia 16.-30.jan

Stein:


Vi fikk en fin seilas over til St.Lucia 16.januar. Rodney Bay er en stor bukt med plass til mange ankrende båter. Marinaanlegget ligger innenfor en kanal, og veldig beskyttet og lunt. Litt i luneste laget på disse breddegrader kanskje, dersom man ikke har vind blir det fort veldig varmt i en båt.




Fra bydelen Gros Islet ved Rodney Bay


St.Lucia er selvfølgelig en øy verd å besøke, men vi hadde også adressert en reserve autopilot og 3 brukte spinnakere dit. Og var spente på hvor lang tid vi måtte tilbringe her. Det viste seg at Tropical Shipping ikke hadde greid å få av sted spinnakerne fra Florida den 16.januar som forutsatt. Neste tur var da den 23.januar, og så kunne man forvente å få godset ca 1 uke deretter. Ting tar tid, ikke minst i Karibien. Men det var jo greit å tilbringe litt tid i Rodney Bay og området rundt. Tove Irene hadde som vanlig blinket seg ut en indisk restaurant som skulle besøkes, og ellers har området  en del ressurser for oss båtlassiser som utstyrsbutikker, assortert jernvare og bra matvarebutikker.  Med det har vi det bra en stund. Av norske båter var S/Y Spinnvill og Mary Jean innom bukta, så litt hyggelig norsk prat ble det også.



Den lokale grønnsakshandleren i bukta er et fargerikt skue 






Orkanområde. Lystbåtvrak har vi sett mange av i havnene.



Autopiloten ankom som forventet etter noen dager. Det var sikkert lurt å ikke sende den til Martinique, som jo i praksis er Frankrike. På St.Lucia var det i alle fall ikke noe moms eller toll på varene. Vi var en såkalt «Yacht in Transit». Men det måtte betales noe gebyr til marinaens tollagent. Da den var vel om bord, etter bare 2-3 dagers surr, seilte vi en kort tur sørover til Marigot Bay.

Til tross for at den er ganske så «turistifisert», er Marigot Bay en relativt idyllisk bukt. Og det er svært lite svell, så man sover veldig godt. Her møtte vi for første gang møtende joller med «innkastere» til ankringsbøyer. Med 240 kr. pr natt er ikke det særlig fristende for oss som er vant til å ankre, så det ble jo nei takk. Foreløpig blir det akseptert, det er visstnok områder lenger sør hvor det påstås at bøye er obligatorisk. Noen selgere dukker også opp ved båten, men de er ikke masete. Slike ting er en del av havnelivet i deler av Karibien, i større eller mindre grad. Et par snorkleturer fra jolla er det også blitt. Men vannet er ikke så klart som på Barbados.


Noen sekunders glimt fra Marigot Bay:








Utsyn fra ankerplassen i Marigot Bay


St.Lucia har vært en positiv opplevelse mht det å gå ut og spise. Det har vært mye god mat, og det har ikke vært like enkelt å finne før. Direkte billig er det jo ikke her heller, man må vel anta at det satses på at turistene kommer. For som på Kapp Verde det er noe som ikke stemmer med prisnivå og generell levestandard på de øyene vi har besøkt her. Man observerer at flertallet av befolkningen slett ikke ser ut til å leve på nordeuropeisk levestandardnivå. Men prisene i butikkene på de fleste varene er også her like høye eller høyere. Det kan vel antas at turister havner utenfor den lokale økonomi med byttehandler og bekjentskaper. Og at folk i Karibien må bruke en mye større del av disponibel inntekt på mat og klær enn for eksempel nordmenn.



Noe av det vidunderligste med Karibien er de varme vinterkveldene....




...og bursdagsbarnet trives godt i slike kvelder.


Ellers må jeg vel konstatere at inntrykket av at jobbtrivsel ofte er mangelvare mange steder her forsterkes, samt at forretningssansen ikke akkurat er på kinesernivå. På et verksted gikk jeg innom for å få laget en aluminiumsbrakett. Prøvde å høflig forespørre om saken, men ble nesten totalt ignorert. Det var bare å gå sin vei. Andre steder er en jo vant til i det minste å få beskjed om at stedet har mer enn nok å gjøre, og ikke har tid til mer.  Flere eksempler kunne vært beskrevet.

Ventingen på spinnakerne gjorde at oppholdet  i Rodney Bay ble noe lengre enn ønsket, men de kom jo frem til slutt, kanskje ikke så verst bare det. Siste stopp på St.Lucia ble Soufriere, derfra vil vi helst direkte til Bequia. St.Vincent sies å ha en del problemer med høy kriminalitet.   




Det ble en Red Snapper på vei til Soufriere.






Oppdatering nov 2015:

Havnetips





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar