St.Lucia 16.-30.jan
Stein:
Vi fikk en fin seilas over til St.Lucia 16.januar. Rodney Bay er en stor bukt med plass til mange ankrende båter. Marinaanlegget ligger innenfor en kanal, og veldig beskyttet og lunt. Litt i luneste laget på disse breddegrader kanskje, dersom man ikke har vind blir det fort veldig varmt i en båt.
Fra bydelen Gros Islet ved Rodney Bay
St.Lucia er selvfølgelig en øy verd å besøke, men vi hadde også adressert en reserve autopilot og 3 brukte spinnakere dit. Og var spente på hvor lang tid vi måtte tilbringe her. Det viste seg at Tropical Shipping ikke hadde greid å få av sted spinnakerne fra Florida den 16.januar som forutsatt. Neste tur var da den 23.januar, og så kunne man forvente å få godset ca 1 uke deretter. Ting tar tid, ikke minst i Karibien. Men det var jo greit å tilbringe litt tid i Rodney Bay og området rundt. Tove Irene hadde som vanlig blinket seg ut en indisk restaurant som skulle besøkes, og ellers har området en del ressurser for oss båtlassiser som utstyrsbutikker, assortert jernvare og bra matvarebutikker. Med det har vi det bra en stund. Av norske båter var S/Y Spinnvill og Mary Jean innom bukta, så litt hyggelig norsk prat ble det også.
Den lokale grønnsakshandleren i bukta er et fargerikt skue
Orkanområde. Lystbåtvrak har vi sett mange av i havnene.
Autopiloten ankom som forventet etter noen dager. Det var
sikkert lurt å ikke sende den til Martinique, som jo i praksis er Frankrike. På
St.Lucia var det i alle fall ikke noe moms eller toll på varene. Vi var en
såkalt «Yacht in Transit». Men det måtte betales noe gebyr til marinaens
tollagent. Da den var vel om bord, etter bare 2-3 dagers surr, seilte vi en
kort tur sørover til Marigot Bay.
Til tross for at den er ganske så «turistifisert», er
Marigot Bay en relativt idyllisk bukt. Og det er svært lite svell, så man sover
veldig godt. Her møtte vi for første gang møtende joller med «innkastere» til ankringsbøyer.
Med 240 kr. pr natt er ikke det særlig fristende for oss som er vant til å
ankre, så det ble jo nei takk. Foreløpig blir det akseptert, det er visstnok
områder lenger sør hvor det påstås at bøye er obligatorisk. Noen selgere dukker
også opp ved båten, men de er ikke masete. Slike ting er en del av havnelivet i
deler av Karibien, i større eller mindre grad. Et par snorkleturer fra jolla er
det også blitt. Men vannet er ikke så klart som på Barbados.
Noen sekunders glimt fra Marigot Bay:
Utsyn fra ankerplassen i Marigot Bay
St.Lucia har vært en positiv opplevelse mht det å gå ut og
spise. Det har vært mye god mat, og det har ikke vært like enkelt å finne før. Direkte
billig er det jo ikke her heller, man må vel anta at det satses på at turistene
kommer. For som på Kapp Verde det er noe som ikke stemmer med prisnivå og
generell levestandard på de øyene vi har besøkt her. Man observerer at flertallet
av befolkningen slett ikke ser ut til å leve på nordeuropeisk levestandardnivå.
Men prisene i butikkene på de fleste varene er også her like høye eller høyere.
Det kan vel antas at turister havner utenfor den lokale økonomi med byttehandler
og bekjentskaper. Og at folk i Karibien må bruke en mye større del av
disponibel inntekt på mat og klær enn for eksempel nordmenn.
Noe av det vidunderligste med Karibien er de varme vinterkveldene....
...og bursdagsbarnet trives godt i slike kvelder.
Ellers må jeg vel konstatere at inntrykket av at jobbtrivsel
ofte er mangelvare mange steder her forsterkes, samt at forretningssansen ikke akkurat
er på kinesernivå. På et verksted gikk jeg innom for å få laget en
aluminiumsbrakett. Prøvde å høflig forespørre om saken, men ble nesten totalt
ignorert. Det var bare å gå sin vei. Andre steder er en jo vant til i det
minste å få beskjed om at stedet har mer enn nok å gjøre, og ikke har tid til
mer. Flere eksempler kunne vært
beskrevet.
Ventingen på spinnakerne gjorde at oppholdet i Rodney Bay ble noe lengre enn ønsket, men
de kom jo frem til slutt, kanskje ikke så verst bare det. Siste stopp på
St.Lucia ble Soufriere, derfra vil vi helst direkte til Bequia. St.Vincent sies
å ha en del problemer med høy kriminalitet.
Det ble en Red Snapper på vei til Soufriere.
Oppdatering nov 2015:
Havnetips
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar