fredag 27. februar 2015

8. - 23. feb 2015

Grenadinene og Grenada

Etter indrefileten av Grenadinene, Tobago Keys, skulle det jo litt til å få det særlig bedre. Vi seilte innom de største øyene og diverse fine bukter og ankringsplasser. Det er ganske stor variasjon mellom hvilke tilbud man finner, fra noen enkle strandrestauranter til større "sentra" som i alle fall dekker det meste av de daglige innkjøpsbehovene. På Carriacou er man inne på nasjonen Grenada sitt område. Lenger sør ligger hovedøya Grenada. Og sør på Grenada muligheter for den etter hvert etterlengtede bunnstoffingen som jeg har tenkt på siden grønska begynte å komme i vannlinja allerede i Portugal. Det er blitt en del lengdemeter skrubbing av vannlinje siden da.


 
 
 


Salt Whistle Bay, Mayreau. Noen katamaraner kjører praktisk talt opp til stranda.



Opprinnelig hadde vi sett oss ut Trinidad enda lenger sør; og et velkjent område for båtservice, nemlig Chaguaramas, til bunnstoffing og eventuelt litt andre ting. Men vi har hatt lyst til å vende kursen mot nord igjen snart, og etter sigende er prisene på Grenada influert av Chaguaramas, slik at forskjellen ikke er stor.

Terje på S/Y Ariane hadde vært innom Spice Island Marine i Prickly Bay for å sjekke mulighetene og stedet, men syntes at velkomsten på kontoret var alt annet enn overstrømmende, og valgte det bort. Så det var jo med en viss skepsis at det ble bestilt der. Vi hadde tid for løft av båten mandag 16.feb kl 0800. To minutter over åtte var vi fremme, og jammen stod ikke folk klare til å ta imot og løfte med en gang. De imponerte i alle fall stort med det. På kontoret satt det riktig nok et par halvsure megger som ojet seg over at det var mandag morgen, og noe smil kom øyensynlig ikke på tale der i gården. Et sett formularer ble slengt på disken, og hjelp til å fylle ut virket som ekstratjeneste. Bra jeg var advart. Som før nevnt, det er flere enn man er vant til her borte som synes jobb er forferdelig, selv om man knapt rører en finger. Men for å ta det også, på Grenada fant vi ellers de hittil mest fornøyde, høflige og blide kariberne hittil, og de gjorde et svært godt inntrykk.

Det var meningen å kun bunnstoffe hos Spice Island Marine. Jeg har egentlig hatt lyst til å fjerne alt gammelt bunnstoff, legge noen epoxy lag, og starte med nytt bunnstoff. Men da jeg fikk et tilbud på den jobben pålydende 10.000 US dollar i Rodney Bay, St.Lucia, så var det fort gjort å gi opp drømmen.

Etter høytrykkspylingen av underskrogene mente verftsformannen at det var såpass mye gammelt bunnstoff på, at det var nødvendig å pusse ned det meste og legge et skillelag for å kunne legge det bunnstoffet jeg hadde valgt. Uten det kunne han ikke garantere for resultatet, og da ville han som en følge heller ikke utføre jobben. OK, sukk, der forsvant vel en ny bunke Østkaribiske dollar, men det fikk vel bare bli slik. Det tok imidlertid kort tid før de som pusset tilkalte formannen igjen, og mente at det gamle bunnstoffet satt dårlig. Fullstendig fjerning måtte til for å få et godt nok resultat. Formannen var enig. Selvfølgelig, kunne man vel tenke, mer jobb gir mer penger i kassa. På den annen side er dette erfarne folk som man fort kan dumme seg ut med å ikke høre på. Og som jeg selv hadde vært inne på, før eller siden ville dette bli nødvendig. Så sukk igjen, nå var vi inne i skrekkscenariet fra Rodney Bay.   

Selv flyttet vi inn i et rom på et apartmentmotell like ved. Ikke akkurat noen resort, men likevel en avveksling når vi har bodd om bord i åtte måneder. Maurfellene virket ganske bra, kjøleskapet var større enn det i båten og sengene bare sånn delvis harde som betong. Dessuten virket air-conditioningen.



Cool Running Apartments
 
Etter å ha påpekt at det ikke skjedde så altfor mye etter vask og spyl første dagen, gikk jobbingen unna i ukaribisk tempo de neste dagene. Så vidt jeg kunne bedømme så ble det utført en veldig bra jobb på Spice Island Marine. Vi hadde håpet å komme tilbake i vannet før helga, det gikk akkurat ikke. Men temmelig nøyaktig ei uke etter ankomst ble båten satt på vannet. Regningen ble på godt under halvparten av Rodney Bay-tilbudet.



Alt gammelt bunnstoff borte, nede på gelcoaten.



Den videre planen var å seile i passende etapper nordover mot områder vi ikke har vært i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar