S/Y Lucky Strike

Stein:

27.sep-06.okt

Lanzarote

Marinaen på Arrecife er under utbygging. I cruising-guiden står havnen som en litt rufsete fiskerihavn. Det er nok lagt mye penger i det som kommer nå, det blir riktig flott. For vår del fikk vi ikke nyte akkurat det. Innspurten av utbyggingen betød masse byggestøy med pressluftbor og vinkelslipere, samt provisoriske toaletter/dusjer med potensielle bakteriebomber ved 40 grader + temperatur inne.

Uansett er det ganske sosialt å ligge i marina der hvor langturfolket ferdes. Man treffer mange hyggelige mennesker som deler felles interesser, og mange treffer man jo igjen ved senere anledninger. Ulempen ved marina er at det ikke frister å bade der, og at det kan bli ganske varmt dersom man ligger på en lun plass. Ankerplassen ved Arrecife ligger ganske sentralt, så vi dro ut en dag for å bade og kose oss og tilbringe natten der. Ankeret lot til å sitte bra, men da det ble sjekket visuelt ved å svømme over det, ble det til å bråsvømme tilbake. Bare lavastein på bunnen, ankeret hadde ingen mulighet til å trenge gjennom. Så etter en fin dag på svai med et vaktsomt blikk på posisjonen, gikk vi inn i den gamle avmerkede ankerplassen ved industrihavna. Visste ikke helt om den var tillatt lenger, men vi sov godt til neste morgen, da vi ble kastet (vinket) ut av en sikkerhetsvakt på kaia.

Arrecife by var et sted som enda ikke har fått det typiske Kanariøy-preget med masse turistfeller på rekke og rad. En litt enkel by var det inntrykket jeg sitter igjen med. Lanzarote er jo forøvrig en usedvanlig karrig øy fra naturens side, brunsvart vulkanstein overalt. Og fremdeles vulkansk aktivitet. Turismen har nok alt å si her.

Noe tid måtte som vanlig brukes til båtfiksing. Jeg har en litt for kontinuerlig følelse av å leve i en Microsoft Windows 8.1 – verden. «Har sluttet å virke….» dukker opp til stadighet. En brakett til bomvangen knakk i festet på vei over, så denne måtte demonteres via bruk av vinkelsliper, sveises av de lokale og på plass igjen.

Etter 4 dager følte vi for å dra videre. Det blåste litt friskt, så vi valgte å gå til sydenden av Lanzarote der vi ventet å finne litt ly. Ankret opp utenfor Marina Rubicon og turiststranda der for å nyte badevannet og solfylte dager. Det er jo vår tur nå til å ha «sommerferie», he,he. Ankerbunnen var vanskelig her også, men siden ankeret dro seg rundt en stein, syntes vi det gikk greit så lenge vinden var moderat. Dermed kunne vi kose oss et par dager der.

Deretter antydet varselet friskere vind, og med nevnte ankerbunn valgte vi å gå i havn. Marina Rubicon er veldig flott, selv om den er svært turistorientert. En skikkelig koselig «waterfront» med masse restauranter og folkeliv. Palmesus og varme kvelder, og det var for en gangs skyld helt OK å vandre inn i turistfellene i noen dager. Føltes som typisk Kanariøy-ferie.

Litt prosjekt måtte det jo bli her også, bytte av ankerkjetting fra 30 til 50 meter. Vi har greid oss fint med 30 meter pluss line i 11 år i hjemlige farvann, men man kan nok møte litt heftigere og mer utfordrende forhold etter hvert.

Neste stopp blir på Fuerteventura.

En kikk på marinaen: (link)

Marina Rubicon

Turist på Lanzarote