Barnacle Stein, the sailor.

Siste del av april 2016.

Stein:

Etter Daytona Beach var neste mål Saint Augustine. Det tok sin tid å seile nordover på en litt snirklete vannvei og med minimalt med vind. Det gikk sakte fremover med en liten spinnaker som måtte passes som en baby. Ivrig heiet fram av de lokale. Lunefulle kast og strøm var det også, plutselig hadde vi god fart rett mot land. Ikke langt i fra heller. Nakkehårene sto rett ut de sekundene det tok å få startet motorene og bakket. 

Selv om det er mindre trafikk av småbåter enn forventet på Intra Coastal Waterway, så er trafikken av overvåkingsbåter prosentvis desto større. De liker seg sikkert på vannet de også, både politi, kystvakt, toll- og grensevakt og lovtilsynsmyndighet (Law Enforcement).
Heldigvis har ingen av dem vist interesse for oss.

Standard brohøydeklaring på ICW faste broer er 65 fot, (19,8 meter). Derfor går det ikke store seilbåter her. Det er en del lave broer som må åpnes for båtfolket også. Mange av dem åpner på forespørsel uten noen tidtabell.

Ved lunsjtider passerte vi en park med noe for oss så sjeldent som en ledig og tilgjengelig brygge. Selvfølgelig med «No ovenight»-skilt, men det var så fristende behagelig å ligge der, at analfabetismen tok overhånd.

Sjelden luksus ved Painter Hill Park.

Om kvelden var vannet stille der. Fra brygga kunne man se ned mot båtens vannlinje. Den så litt ujevn ut. Da langskaft med skrape ble prøvd, sto nakkehårene rett ut igjen. Drakeskinn! Ru skurrende lyd av «barnacles» (rur) som ble skrapt av. Gryende panikk. Bare 8 måneder siden forrige bunnstoffing, og nå måtte vi til pers igjen? Ingen tvil om at videre seiling i noen måneder i en slik tilstand både ville få farten kraftig ned og groen opp. Cruising-guide ble sjekket for mulige marinaer med ledig kapasitet. Vi meldte oss også inn i Facebook gruppen St Augustine Cruisers Net og fikk noen tips om marinaer der før vi bestilte plass.

Jeg er av de som synes Facebook har fått vel mye influens på internetts diverse fora, men bruker det jo litt likevel. Det er jo grenser for hvor rakrygget man klarer å være :). Men lokal kunnskap kan være veldig verdifull. Via diverse innlegg kom det etter hvert frem at «barnacles» er veldig hissige i det varme og næringsrike vannet i Intra Coastal Waterway. Det spiller visstnok liten rolle hva slags bunnstoff som brukes, de klenger seg på i hopetall uansett. Så det er vanlig å få en dykker til å skrape båten under såpass ofte som hver måned. Det hjelper ikke så mye med nytt bunnstoff hvis det gamle er rimelig nytt. Dermed ble dykker tilkalt og bunnstoffing kansellert. Siden vi har sett litt tegn til hai i disse farvannene på vår ferd, tenkte vi at det kan være greit å få demonstrert fraværet av hai av de lokale heltene før vi går løs på å skrape selv :). Så får vi håpe at bunnstoffet ellers holder helt hjem.

St. Augustine ligger ligger ved et innløp fra åpent hav. Tidevannsforskjellen øker også etter hvert som vi kommer nordover. Derfor er det mye strøm i ankringsområdene. Den dansen er vi litt lei av, så det ble bøye i den kommunale marinaens bøyeområde. De tar seg uansett godt betalt for å slippe seilere til land med sine joller. Siden det i praksis ikke er alternativer mht en grei måte å komme i land ved sentrum. Bøye er ikke bare liketil det heller under slike forhold, bøya driver ofte hardt inn mot skroget. Er den full av skarpe rur, er ikke det så festlig. På katamaraner driver bøya ofte inn mellom skrogene og lager brudulje der også. Særlig nattestid… Løsningen er for katamaranene å binde bøya stramt mellom skrogene så den blir værende der. 
Når man leier bøye, så får man bruke marinaens fasiliteter. Ikke så mye som er veldig savnet av slikt, men det finnes visse høydepunkter. Ubegrenset dusj. Aj, det er lenge siden en halvtimes dusj....

St Augustine er USA’s eldste by. Grunnlagt lenge før USA fantes, av spanjolene. Generelt har jo USA lite å stille opp mot Europa når det gjelder gamle kulturminner, og i St. Augustine er det vel bare den gamle festningen Castillo de San Marco som viser noe av det riktig gamle området. «Gamlebyen» er nok heller bare et koselig restaurantområde. Turistindustrien er imidlertid blomstrende. Alt av mulig interesse for tilreisende brukes for hva det er verd. Sightseeingbåtene kjører 5 meter fra oss for å gi nysgjerrige landkrabber fullt innsyn til cockpit i en katamaran.

Bøyeplass med vakker utsikt mot festningen. 

Sørstatspreg fra St. Augustine

Havneinfo St Augustine 2016