Langseilerliv i Florida

Neste sted vi hadde planlagt å sitte fast var Titusville ved Cape Canaveral. Hadde sett for mange måneder siden på Google Earth at postkontoret her lå rett i nærheten av vannet. Så vi hadde regnet med å ta jolla inn og hente våre General Delivery forsendelser. Det var før man visste hvordan det er med eiendom og vannlinje i disse områdene. Ingen tilgjengelige brygger eller strandområder. Så vi måtte gå i land ved et gjørmete buskas. Men fikk da tak i første ladning av varene.

Så ble det ankring ved brua i Titusville. Områdene rundt endene av broene over ICW er populære ankerplasser. De gir ly for visse vindretninger, og det er ofte en mulighet til å komme i land med jolle der. I Titusville hadde vi luksusen av et bryggeanlegg utenfor en park. Og vi var ikke alene. Fire norske eller norsktilknyttede båter lå der. Utenom Emma var det Gaia med «finnmarkingene» Durita og Stamen under Færøysk flagg og Havkatt III under hollandsk. Hollenderne Maarten, Willie, Hugo og Guido har bodd i Norge og seiler en norskbygget TC999. Vi var alle ute på besøk ved Kennedy Space Center. 

Apollo-ferdene og månelandingene ble løftet av trykket fra den gigantiske Saturn V – raketten.

Romferja ble løftet av en mye mindre Space Launch Vehicle.

Romferja Atlantis er utstilt. Mye større enn man kunne tro.

Det var også en rakettoppskyting fra Cape Canaveral mens vi var der. Fra båten kunne vi se forsyninger til romstasjonen bli sendt opp med Space X sin Falcon 9 rakett. 

Ellers ble det mye å ta tak i når vi fikk diverse saker i hende etter nye turer til postkontoret. Heldigvis hadde Siv Anita lært oss å bruke Uber taxi, dermed slapp vi flere buskas-turer. De få bussene som finnes i disse områdene går sjelden, så Uber har vært veldig positivt for oss.

Blant annet fikk vi nå installert et par nye fleksible 55W solcellepaneler. Cruising – tilværelsen tar hardt på batteriene, så det er bra å holde ladespenningen oppe så ofte som mulig. Velkomment var også satellitt- telefon tilbehøret som vi trenger for hjemturen.

Etter Titusville var planene løsere. Værmessig hadde vi det ganske bra, så det var ingen grunn for oss til å stresse nordover. Neste sted vi satte kursen for var New Smyrna Beach. På veien gikk vi innom en liten bukt hvor vi visste det vrimlet av manater. På norsk heter de sjøkuer (eller sjøkyr for de språkbevisste..?). Det har vært mulig å se plask av hale og snute på dem og høre pusten mange steder langs ICW, men det grumsete vannet gjør det umulig å se dyrene. I Haulover Canal lå de i den lille bukta og dvasket seg i hopetall. De er sedate skapninger, visstnok i slekt med elefant. Svære dyr. 

Det står skilt overalt i ICW om at man skal holde farten nede for å unngå å treffe dem. Men det var uansett propellspor å se på noen rygger… Synd med det ugjennomsiktige vannet, men denne gangen fikk vi heldigvis se mye av dem i overflaten. 

. 

Slik ser de ut i klart vann.

Videoklipp av manatene i bukta kan du se her:
Manater


Noe som overrasker meg er at det er såpass lite trafikk på ICW. Det er jo massevis av båter i området, men når vi har seilt, så har vi sett kanskje 2-5 seilcruisere om dagen. Noen flere motorcruisere og en del dagsturbåter. Ikke noe kø som på svenskekysten her, selv om vær og seilforhold er bra. Amerikanere flest har vel mindre fritid enn skandinaver, og de som har langfri liker seg kanskje bedre nedover mot Bahamas og Karibien. Ikke så mange som seiler på ICW heller, det ble masse hilsing og fotografering fra land da vi seilte for spinnaker og fullt storseil gjennom stredene sør for New Smyrna Beach.

I Daytona Beach ble vi liggende et par dager og nyte Florida-våren. Våren kan øyensynlig være så ymse her også. Ikke mange badende her en frisk ettermiddag 18.april.

Så vi fortsatte ganske sakte nordover.

Florida hittil.









Havneinformasjon:

Titusville

New Smyrna Beach

Daytona Beach