Vendepunkt vest.

Stein:

Lucky Strike kom så langt vest på denne turen som 81 grader 39,6 minutter. Det ligger ikke helt ved kysten. Vi hadde lyst til å gå innom Jacksonville, og det innebar å tøffe vestover på St. Johns River et stykke innover i landet. Jacksonville har valgt å legge til rette for seilerturister, kanskje for å trekke noen inn fra Intra Coastal Waterway. I sentrum, ved Jacksonville Landing, ligger det brygge til fri benyttelse (max 3 døgn). Og en uhørt luksus som ubegrenset med vann fra slange. Det har vi ikke hatt mulighet til å benytte oss av på årevis. Noen langseilere feirer på merkelig vis, med båtvask!

Jacksonville er visstnok ellers USA’s største by i utstrekning. Siden det ikke er noen metropol, betyr det at ting ligger ganske langt fra hverandre. Og sentrum er ikke akkurat preget av intime små gater. For oss var det som å ligge på en liten oase ved Jacksonville Landing.

Vi lot oss fortelle at Jacksonville har flest parker av byene også. Så det var nesten ikke måte på luksus da vi på veien tilbake til ICW kunne overnatte på nok en fribrygge i en park. Det som gjør det ekstra behagelig med flytebrygger på ICW er den stadig tilbakevendende strøm/vind problematikken og eventuelt behov for å sette flere anker.

Men det gikk mot slutten med det for en stund. Dagliglivet dreide seg ikke så mye om «cruising» lenger, heller om forberedelser til turen østover mot Europa. Det er mye man gjerne vil ha orden på før en slik tur, så gjøremålslista blir lang. Vi tok inn på Fernandina Beach Harbor Marina for å få en adresse for de siste forsendelsene av utstyr, og for å kunne ordne diverse ting effektivt.

Det blåste skikkelig opp før vi skulle gå inn i marinaen. Kraftig vind, sterk strøm og trange forhold inne i marinaen ble en bra utfordring. Dagens helt ble Tove Irene da kapteinen feilberegnet strømmen og med en line fast i brygga begynte å drive inn i motorbåten ved siden av. En velplassert fender forhindret en adskillig mer pinlig situasjon.

Så ble det etterhvert å begynne å kikke på værvarsler og en bra periode for seilas til Bermuda. Dermed var det vel også slutt på amerikansk livsstil.

Lengdegradsmessig har vi nå 1/4 jordklode hjem. Bra vi ikke er ved ekvator.


Hittil har det vist seg at de fleste "cruisingområder" er litt annerledes enn man hadde tenkt. I tillegg til oppsiden er det som regel også visse ulemper. Mht Florida er oppsiden som nevnt før tilgjengeligheten av mat og varer. Ulempen er det grumsete vannet i ICW. Ikke fristende å bade i når temperaturen stiger og sola steker. Vi er spente på hva som venter i Bermuda.