Videre i Puerto Rico

Stein:

Midt på dagen var det frisk østavind disse dagene, som la seg om kvelden. Det minner jo om solgangsbris, men passer ikke helt med forventet retning på solgangsbris på nordre halvkule. Fra høyre når du står på kysten vendt mot havet. Uansett var det bare å seile med rev og la seg blåse østover. Fra Salinas til Ponce er det ikke så langt. Vi visste at vi måtte regne med å ankre i bukta utenfor Ponce Yacht and Fishing Club. Det er litt ute i pereferien, men en ganske bra ankerplass bak de sedvanlige faste bøyene som opptar de beste plassene.

Som nevnt er det langt å gå til byen. Men det gikk å ta jolla et stykke, og så parkere den i en liten småbåthavn i byen. Ponce er Puerto Ricos nest største by, men dit vi kom var det i alle fall ikke typisk sentrum og yrende liv med forretninger og folk. Det var uansett annet som var målet for å gå rekognoseringsturen 6 km t/r første dagen. Amerikansk «mall», digre kjøpesentere. De som har vært i USA kjenner til disse, og navn som JC Penney, Sears, Macys osv. Det var ikke så mye vi skulle ha, og ikke har de all verdens som cruisere trenger heller. Men igjen så er både miljøforandring og gjensyn med litt erkeamerikanske gamle minner artig. Og mat skal man alltid ha, deilig med bra utvalg i blant.

Det er noe med karibere og hester. Disse gikk løse i veikanten i Ponce.

Småbåthavna i Ponce har en "waterfront" med smårestauranter og barer.

Ponce ble ellers ikke inne blant våre favoritthavner på grunn av ankerplassen i periferien. Puerto Rico og US Virgin Islands har generelt heller ikke det klare fine vannet som vi er blitt bortskjemt med lenger sør.

For å komme i posisjon for videre seiling og utsjekk fra USA hadde vi sett oss ut Mayaguez, som har utklareringsmuligheter, på vestkysten av Puerto Rico. På veien dit tenkte vi oss så vidt innom bukta ved den lille byen Boqueron. Vi ankom etter seilas på lens og to rev i rundt 25-30 knop. Det var et «værvindu» åpent for å seile videre mot Bahamas innen et par dager, så vi planla ikke å være der lenge. Ved innpakking av storseilet ble det imidlertid observert en ikke ubetydelig rift. Dårlig nytt. Ingen seilmaker listet på mange hundre nautiske mil langs den videre ruta. Storseil må man bare ha. Så det ble å ta en rolig nyttårsaften. Og det nye året begynte grytidlig om morgenen før vinden kom. Dro ut seil for å finne en posisjon hvor det var mulig å jobbe til tross for vinden, ta frem skredderhanske, seilduk, nål og tråd og sette i gang å lappe manuelt. 

Det gikk sakte, med en av oss på hver side til å dytte og trekke nåla med tang. Vi kom ganske langt i løpet av en dag. Ferdig neste dag. Lørdag, på tide å feire litt. Boqueron viste seg å ikke være noe dårlig sted. Her var det søramerikanske lynnet i full blomst med masse folk, varme, høy musikk, dans i gata, mat og barer. Etter en bedre biff var det herlig å gå rundt å dra inn den vibrerende stemningen. Tenkte at dette var en smule annerledes enn januarkveldene i byen hjemme.

Stemningsrapport finnes her:

Boqueron by night


Boqueron hadde andre tibud også. Hva med et gatekjøkken med rå østers og skjell med litt drikke til?

Dagen etter skulle vi fylle vann og litt diesel i en marina et lite stykke unna. Hadde heist storseilet og nesten fått opp ankeret da jeg merket at styrbord motor ikke ga skyvkraft.  Girvaieren var røket. Værvinduet røyk også. Disse girvaierene har hatt en tendens til å ryke, så en reserve var med. Men styrbord er spesielt lang og var verre å få tak i. Så siden det var den som røyk sist også, så kunne man vel på forhånd anta at en annen sto for tur. Men det var altså ikke Murphy enig i. Så da lå vi der med for kort reservevaier.

Det var vel bare å se for seg mye pes og lang tid, karibisk løsning. Marinaen satte oss imidlertid i kontakt med mekke-firmaet like ved. De var overraskende effektive, og vi hadde ny vaier fra San Juan i hende to dager senere. Deilig!

Da var det jo å vente på neste værvindu. Vi har fått et nytt værfenomen å forholde oss til. «Northers». Kald vinterluft fra det indre av USA flyter sørover og har en lei tendens til å lage brudulje i Florida og også Bahamas. Den kalde luften utløser på sin vei gjerne lavtrykk med regn, vind og relativt lave temperaturer før den stopper opp.  De kan dukke opp så ofte som en gang i uka. Mens vi ventet på at forholdene skulle normalisere seg etter den siste, provianterte vi som for en atlanterhavskryssing. Det fortelles om Bahamas at det er for det meste ødemark og sparsomt befolket. Og veldig dyrt der det er sivilisasjon, selv for amerikanere som ikke sliter med valuta på lire-nivå. Vann og opptopping av diesel, så burde vi være om enn nesten synkeferdige under vekta, så i alle fall klare.

Havneinformasjon:


Ponce

Boqueron

Puerto Real: