Til Puerto Rico

Det ligger to øyer øst av Puerto Rico som beskrives som vakre og flotte i cruising-guidene. De tilhører Puerto Rico, som igjen i hovedsak er en del av USA. Turen måtte selvsagt legges om disse øyene på vei vestover. Culebra og Vieques, helt ukjente navn for oss før vi satte kursen mot disse trakter.

Da vi sjekket inn i USA i Cruz Bay fikk vi beskjed om at det var fint om vi ringte en «høflighetssamtale» til et tollnummer i Puerto Rico før vi dro dit. Da vi fortalte at vi ikke hadde amerikansk nummer, kun rådyrt norsk, sa de at det bare var en høflighet og ikke nødvendig. Siden vi skal være mye i USA, så har vi siden skaffet oss et amerikansk nummer.

På vei til Culebra hadde vi tenkt å ligge en natt i lagunen ved Culebrita, en idyllisk bukt ved en liten øy. Men den samtalen til Puerto Rico ble tatt. Og der var det beskjed om at man måtte til Culebra for innsjekk der først. Selv om vi allerede hadde sjekket inn i USA. Vi burde vel ikke ringt. Men det avtegner seg nå et overvåkingsregime for utenlandske seilere som ville vært Sovjetunionen verdig. Bevegelser mellom tollregionene i Puerto Rico skal rapporteres pr telefon. Og informasjon man leser fra Florida og fastlandet tilsier at det samme gjelder der.

Såpass blaserte som vi nå er blitt, så må vi vel si at Ensenada Honda i Culebra ikke var så spesiell. Bukta gir fin ly med lite svell, så det er behagelig å ligge til ankers der. Og det ligger et søvnig lite sted kalt Dewey der med det man trenger til det daglige. Men når «Christmas Winds» hadde ankommet, var det ikke så fristende å gå på utsiden av øya og utforske buktene.

Fremdeles ikke supermarkedstandard på dagligvaren.

Og vi er enda i Karibien.

Hector Protector som vokter ytterhavna i Dewey må vel ha vikingblod?

 Mye foregår på spansk her. God jul.

Neste stopp etter noen dager ble Vieques. Vi tok oss inn i en ny bukt kalt Ensenada Honda, helt øde, men flatt vann å sove på. Den eneste sivilisasjonen av betydning på sørsiden er Esperanza, et lite sted fokusert på turisme. Her var det ikke flatt vann å sove på.

Relativt kort opphold i Esperanza.

Plutselig var også julen over oss, og selv om vi ikke hadde tenkt å feire nevneverdig, så ville vi gjerne handle noe god mat og finne en rolig havn. Salinas på sørsiden av Puerto Rico så ut til å passe best. Vi var glade for at vi skulle seile vestover. Med 11-14m/s fra øst, 2-3 meter bølger og strøm vestover ville det vært ubehagelig og hard jobb å gå andre veien. Nå ble det fin seilas og tidvis surfing for revede seil.

Salinas viste seg å være en svært lun havn. Men inne i mangroveskog, så det gjaldt å passe på å stenge i myggperiodene ved solnedgang og soloppgang når vinden stilnet, sa en kanadier vi snakket med. Han tipset også om rimelig bilutleie for å komme seg til supermarkedet 3 km unna. Vi skulle jo handle en god del. Bilutleieren vi ringte om morgenen lovte oss en bil, men ringte aldri tilbake, og var utilgjengelig på telefon resten av dagen. Det så dermed mørkt ut for storhandelen. Vi ble reddet av Maria i marinakontoret, som tilbød seg å kjøre både frem og tilbake. Hun ble tipset rundhåndet for det. Og vi kunne nyte skinkesteik på julaften.

Etter noen dager satte vi kurs videre vestover mot Ponce.

Havneinfo:

Des 2015

Culebra

Vieques, Esperanza

Salinas