Providenciales nord 23.-27.januar 2016

Stein:

Opplevelsen av Providenciales nordside begynte ikke helt bra. Vi hadde sett oss ut et ankringsområde som så beskyttet ut innenfor rev og lavtliggende terreng. At det var noe tidevannsstrøm der visste vi om fra kartene. Å komme seg innenfor revene gikk ganske greit, og vi ankret opp under greie og relativt rolige forhold. Inspeksjon viste at ankeret satt godt i bunnen. Men det tok ikke mer enn 15 minutter før det hele endret seg. Vi hadde tilfeldigvis ankret på full flo. Nå begynte vannet å strømme, og rett mot vinden. Denne gangen ble det ikke bare litt brysomt, men ganske ekkelt. (Litt utfyllende om dette fenomenet under Teknisk). Strømmen ble sterk, og holdt hekken på båten opp mot den kraftige vinden, som på sin side trykte på så ankerkjettingen lå nesten vannrett bakover i det grunne vannet under båten. Pendling gjorde også at ankerkjettingen av og til berørte skroget. Det var såpass at man var betenkt på å starte motorene, var man uheldig kunne propellene treffe kjettingen. Ikke særlig aktuelt å forlate båten, så det var bare å ri med til strømmen igjen skulle til å snu med tidevannet. Og så flykte inn i Blue Haven Marina.   

Blue Haven Marina er en IGY marina, og dermed ikke blant de rimeligste. Fint og striglet var det jo, men ganske langt fra matvarebutikker og normale restaurantmiljøer. Grillaften med kenguruburger i marinen berget middagen.

For seilere har Providenciales den ulempen at det knapt finnes noe skikkelig sentrum. Forretninger og restauranter ligger strødd ut over hele øya. Det er alt for langt å gå. Alt er basert på bilbruk. Taxi er dyrt. Leiebil er en løsning, men kompenserer ikke for mangel på sentrumsmiljøer.

Noen amerikanere i Puerto Rico hadde fortalt oss om en annen marina litt lenger unna som var rimeligere og koseligere. Så da ble det å prøve den. Men innløpet til Turtle Cove er langt og trangt og ved innløpet stod brenninger og dønninger side ved side. Innseilingen er såpass spesiell at de har en lede-båt service. Vi kjørte kylling-linja og tok den. De sa først at det var for urolig til å komme inn, men plutselig lød «Kom, kom nå!» på VHF-radioen. Da var det bare å peise på innover mens det var litt roligere, og komme seg på innsiden av revene.

Koselig betyr ofte litt mer lurvete, men selv om det stemte, så var det OK i Turtle Cove. Beskyttet havn, restauranter og barer, sykkelavstand til de nødvendige matvarene for videre ferd. Og utleiesykler.

Bilparadis. Langs øya går en stor "highway" med dårlige forhold for syklister. Vår jakt på et koselig sentrumsmiljø nede ved flyplassen ble heller ikke noe suksess.

Konklusjonen når det gjelder Turks and Caicos blir nok at det for den vanlige seiler ikke er det beste turområdet. Ankringsplassene er for utsatte, det er overalt ved sjøen langt til og langt mellom butikker, prisnivået på seilingsavgiftene er svært høyt og likeså med generelt prisnivå.

Vi fortsetter snart videre.

Havneinformasjon:

Området Leeward Going Through