S/Y Lucky Strike

USVI fra 8.des 2015

Stein:

Det gikk glatt.

Ellers syntes vi det så litt trangt og urolig ut å ankre ved innsjekkingsstedet Cruz Bay, og vi hadde allerede planlagt å gå til St.James Island, Christmas Cove, samme dag. Passet jo bra når jula nærmer seg.

Vi ankret opp bak bøyefeltet som vi ofte gjør. Litt svell av og til, men ganske greit. Og så var det noe i Christmas Cove som vi aldri før har sett. Pizzabåt! Bare å bestille fersk pizza, øl, brus og eplepai over VHF’en når som helst frem til kl 18. God pizza var det også.

Etter et par dager fant vi også ut at bøyene var gratis å bruke. De blir ikke vedlikeholdt lenger, men en av de mer fastboende på området ser litt etter dem.

Postmottaks- selskapet i Red Hook funket bra, og vi greide i alle fall å få tilsendt et par pakker. Vi skulle hatt mer, men det viser seg at noen leverandører i USA ikke sender til US Virgin Islands på samme vilkår som fastlandet. Frakten blir veldig mye dyrere.

Det var litt artig å komme til Red Hook. Møte en slags lettversjon av USA. Hovedgate med lyden av V8-motorer, amerikansk flagg og matsteder med amerikansk baratmosfære. Solid hamburger med øl til, lenge siden sist. Det som ikke passet helt inn var at det er venstrekjøring. For meg uvisst av hvilken grunn, for bilene er utstyrt med venstreratt.

Vi var spente på å se Charlotte Amalie. Ikke en dame, det er hovedstedet på USVI. Og ikke noen skjønnhet egentlig heller. Hovedgaten ved sjøfrontområdet er en turistfelle for de velbemidlede reisende. Det må være over 20 fasjonable butikker som selger diamanter, gull, og andre fasjonable varer i den ene gaten. I gaten ovenfor er det så å si ingen ting.

Skal det være litt idyll mens du handler diamanter?

I Charlotte Amalie ligger også marinaen Yacht Haven Grande. Nå ved juletider holder det vel ikke engang å være velbemidlet for å passe inn der. Havna er smekkfull av luksusyachter på størrelse med kryssere, og det skinner og funkler lang vei. Oppi det hele fant vi heldigvis et område med gamle travere som K-mart, Wendys og McDonalds samt en brukbar matvarebutikk. Så egentlig er det jo noe for alle :).

Danskene har eid det som er US Virgin Islands en tid. USA kjøpte dem i 1917. Og her, som for eksempel på tidligere svenske St. Barths, ligger litt av kulturarven igjen i steds- og gatenavn.

Det er kanskje vågalt å påstå at her i Karibien kan de offentlig transport bedre enn i de rikere landene. Standarden på kjøretøyene kan ikke sammenlignes. Men det kan heller ikke frekvensen og prisene. Også her i St.Thomas går bussene i skytteltrafikk langs hovedreiserutene. Vi hørte om dem først i Red Hook, Safari-busser blir de kalt. Kanskje på grunn av den åpne konstruksjonen. Utenfor tettstedene stopper de omtrent hvor som helst, og det koster en dollar uansett hvor du skal mellom endestasjonene. Genialt, masse folk reiser slik, derfor er det også mange av dem på veien. De drar nok inn en god del dollar pr dag.

Dette er et av de finere eksemplarene av Safari-buss.

Planen har vært å være i St.Thomas-området over jul. Og ta seg veldig god tid her. Kommunikasjonsproblemer ble en liten strek i regningen. Internett fra Sknfnd skal dekke hele Karibien fikk vi vite, men her på St.Thomas viser det seg at det er et "ukjent" hull. Nada dekning. Det kom i tillegg til at One Call ikke har kontroll på takseringen her i Karibien lenger, og tømmer kontoen vår på få minutter også i områder der prisene skal være betydelig lavere. De har ikke klart å rydde opp enda på en og en halv måned, og nekter å sette inn igjen på saldo det vi har betalt for mye. Dermed får vi ikke brukt abonnementet slik vi hadde planlagt. Nå har vi jo endelig fått kjøpt noe annet nett, så vi har kommet inn igjen fra det ytterste mørke.

Men hvor vi vil komme til å være i jula vet vi enda ikke.