16.mai – 5.juni

Stein:

Vest for Antigua og Barbuda og vest for den ruta vi tok nordover ligger en del øyer på rekke og rad. Disse er nok mindre besøkte, av forskjellige årsaker.  Dels er ankerplassene dårligere beskyttet, dels er infrastrukturen mindre utbygd, dels er det lagt mindre til rette for seilere. Men de ligger fint til når det gjelder å slippe å gå for mye mot vinden på vei nord- eller sørover.

Den første øya sør for St.Martin, Saba, ble ikke en gang vurdert denne gangen. Knapt nok en bukt som kvalifiserer som havn der. Vi seilte rett mot Statia, en hollandsk øy. Men syntes heller ikke den så veldig fristende ut. 

 Statia, det er vel ikke mye tvil om at her er det en gammel vulkan

Disse vurderingene hadde jo også litt med det å gjøre at vi ikke lenger rådde over all verdens tid, slik vi følte det på vei nordover. Dermed ble St.Kitts i staten St.Kitts og Nevis første stopp. Hovedhavna her, ved Basseterre, er kjent for å være skvalpete. Så det ble ankring en drøy jolletur unna. Det var blitt helg, veldig stengt og stille i cruisebåt-orienterte Basseterre, så den rolige bukta White House Bay lenger sydøst var koseligere å ligge i neste dag. Her slo vi til på tilbud om Barbeque buffet på den hyggelige strandbaren som ligger som eneste etablissement i bukta. Veldig hyggelig sted, og mange gjester. Men, som vi begynner å skjønne når det gjelder buffet i Karibien, man må forsyne seg tidlig og mest mulig. Det er alltid for lite mat. 

 Barbeque på Salt Plage

Sommer, solnedgang og flatt vann.

St.Kitt og Nevis består av de to nevnte øyene. Og turen videre til Nevis var behagelig kort. Der gjorde vi ikke så mye annet enn å sjekke ut i Charlestown. På neste øy gjorde vi enda mindre. Montserrat er øya hvis hovedstad for ikke så mange år siden ble ødelagt av vulkanutbrudd. Little Bay, den nye hovedhavna, fremstår ikke som særlig vakker eller koselig. Vi heiste det gule flagget da vi ankom sent om ettermiddagen, holdt oss om bord, og fortsatte neste morgen til Guadeloupe.  

Little Bay, Montserrat.

Montserrat er også en vulkanøy. Vulkanen er for tiden delvis aktiv, og småputrer. Det luktet kraftig svovel da vi seilte forbi lenger sør på vestsiden. I kikkerten kunne man ved den gamle hovedstaden se mange delvis askebegravde bygninger.

I Deshaies på Guadeloupe  var man jo litt «hjemme» igjen, på kjente trakter i alle fall. Godt å hvile ut etter en god del seiling i svært variable vinder de foregående dagene.

Men vi hadde en lite hyggelig opplevelse med anker som dregget igjen. Og igjen på grunn av at ankerkjettingen hektet seg rundt ankeret, ikke på grunn av spesielt mye vind. (ref Teknisk flik). Det er en litt forvirrende opplevelse når alle de andre ankrede båtene beveger seg opp mot vinden, og man selv er den eneste som er ankret fast….  :)

På turen nordover seilte vi forbi lille Pigeon Island vest for Guadeloupe, som er et bra sted for snorkling. Det blåste mye og bøyene var opptatt. (Ankring forbudt). Det blåste denne gangen også, men sesongen var på hell, og bøyer var tilgjengelige. Bøya inne i den lille bukta som ga mest ly var foruroligende nære land syntes det som, men vi fant etter en svømmetur at det gikk sånn akkurat. Og snorkleturen var flott her, masse levende koraller og fisk i et vell av farger. 

På Des Saintes sør for Guadeloupe fikk vi vår første magesjau på langturen. Selvlaget måltid, så vi vet ikke helt hvem eller hva vi skal skylde på. Men slike ting går jo over, så etter et par dagers hangling var vi på vei videre til Dominica. Og Martinique. Atter litt slitt båtutstyr som skulle erstattes, og i Le Marin fikk vi endelig fatt i et sett spilebokser som vi jo først gikk til Saint Martin for å hente. 

Som man skjønner så har det stort sett dreid seg om forflytning sørover for oss nå, i relativt behagelige dagsetapper uten mer nattseilas, men også uten mange dager på samme sted. Vi har ligget behagelig til i forhold til en ankomst på Grenada i midten av juni. Sommeren er nok kommet til Karibien med hensyn til vinden, det er mindre vindfullt og noe så uvant som vindstille netter i noen bukter. Men temperaturene er omtrent de samme som før. 

Dette skrives fra Bequia, og det er bare ca 70 nautiske mil igjen gjennom Grenadinene. Så får vi se hva vi kan finne av plass til båten i Grenada.

Oppdatering nov 2015:

Havnetips

St Kitts Basseterre

St.kitts White House Bay