Guadeloupe og omegn

24.mar-04.apr

Stein: 

Guadeloupe er den største øya i «The Leewards». Den har vulkansk aktivitet i Soufriere, men vulkanen har nå bare damputslipp via sprekker. Det er likevel opprettet et observatorium for å holde øye med den.

Øya med tilhørende mindre øyer som Des Saintes og Marie Galante, ligger under fransk herredømme.

POINTE a PITRE

Det ble som vanlig maksimum kryss og flere slag for å komme seg nord-nordøstover i motstrøm til den største byen, Pointe a Pitre. Ankringsområdene her ligger ganske skjermet, men det er en del kommersiell skipstrafikk som lager kjølvannsbølger. Da vi lå der foregikk det også mudring med et stort mudringsfartøy som gikk frem og tilbake dag og natt.

Byen minner, kanskje ikke uventet, mye om Fort de France på Martinique. Bare enda mer fargerike klær og tekstiler i butikkene. Aldri har jeg sett så mange kles-og skotøybutikker i en by. Dessverre temmelig uinteressant for en båtfant som er fornøyd med noe undertøy og et par T-skjorter og shorts. For Tove Irene var også fargene for det meste i gildeste laget.

Men Marina Bas-du Fort byr på mye for «yotties», både båtutstyr, dagligvarer, og et stort utvalg restauranter. I tillegg også bilutleie, noe som vi bestemte oss for å benytte oss av. Som vanlig bestemte vi oss sent for dette, men vi dukket da opp tidlig hos utleieren. Ganske fånyttes, han ankom fyllesjuk og omtåket en times tid etter åpningstid på søndag morgen. Og hadde bare en bitteliten Chevrolet i tilstand «Rent a wreck» å tilby. Uvasket og tom for bensin var den, men vi skulle nå engang på tur denne dagen. Så vi suste avgårde, gul varsellampe for motor var sikkert sånt som en slik bil skulle ha. Målet var området rundt Soufriere og hva vi eventuelt kunne finne der. Toppen på Soufriere ligger såpass høyt som nesten 1500 meter, og er for det meste innhyllet i skyer. Så topptur var ikke så fristende av mange grunner. Imidlertid kunne vi gå regnskog-tur opp mot vulkanen, og det fantes også varme kilder for bading.

Fin steinlagt sti opp gjennom regnskogen.

På fjellet igjen.....i høyden er det friskt både med hensyn til vind og temperatur.

Soufriere på Guadeloupe ligger som regel i skyer.

Ved kilden stod et skilt, det eneste vi har sett på engelsk på franske øyer. Fornuften hadde vel tatt overhånd. Det stod nemlig at i slike varme kilder kan det være farlige amøber. Og selv om det ble presisert at bare 100 mennesker i året på verdensbasis døde av slike, ble badet kansellert.

Ellers gir også Guadeloupe et inntrykk av fransk orden og system, også utenfor byene. Bakgrunnen er selvfølgelig tilgjengelighet av penger.  

MARIE GALANTE

Sørøst for Pointe a Pitre ligger øya Marie Galante. Oppkalt etter et av Columbus’ fartøyer. Jeg har inntrykk av at de fleste utenlandske turseilerne ikke går innom der. Fra Dominica er det mer fristende å gå rett til Des Saintes som jo er veldig hyggelige å besøke. Fra Des Saintes til Marie Galante er det rett øst imot vind og strøm. Litt på grunn av dette ble det litt interessant å gå dit. Dermed ble det maksimum kryss  og sidestrøm igjen. 

Marie Galante er ikke en slik utpost som man kanskje kunne tro. Det var, som antatt, nesten bare franske båter i Saint Louis. Men det var mange, og ankringsområdet var rolig, stort og med god ankerbunn. Det finnes en marina lenger sør, men den er ganske minimal. Øya er egentlig relativt stor, og det dyrkes mye sukkerrør.

Vi fant ut at her var stedet for å ta igjen den tapte scooterturen fra Des Saintes. Ingen av oss har kjørt scooter før, knapt tohjuling i det hele tatt, men det er jo ikke «rocket science» heller. Problemet var mer om utleieren skulle få kalde føtter når han fant ut at erfaringsnivået var ikke-eksisterende. Men man har jo internett (av og til i alle fall). Et kjapt Youtube scooterkurs ble løsningen.

Eksosrype 50++.

Så bar det i vei langs landeveien. Historikk og severdigheter går mye på plantasjer og sukkerproduksjon fra sukkerrør. Denne produksjonen ble utkonkurrert i Europa av sukkerroer, og det endte med smalhans og nedleggelser for plantasjene. Jungelen overtok disse for lang tid. Noen ruiner er ryddet og viser litt av hvordan det engang var. Den mer moderne sukkerproduksjonen som foregår i dag, er visstnok subsidiert av franske myndigheter.

Sukkerrør leveres til fabrikken.

Nedenfor restene av en gammel plantasje. Lagerbygning, hovedhus og vindmølle:

Med litt konservativ innstilling gikk scooterkjøringen greit. Vi måtte le litt av det eneste problemet, at vi ikke var så vante med å ha hjelm på. Og dermed ofte klinket hodene inn i hverandre…  

Stemningsbilde fra sørkysten av Marie Galante

Noen skikkelige svin var det også her. Digre hårete beist.

ILES DE LA PETITE TERRE

Det ligger enda en fristelse oppe i nordøst for Marie Galante. Iles de la Petite Terre. To ganske små øyer med en revbeskyttet lagune mellom. Nordøst er jo igjen kryss, motstrøm og stampesjø. Men bare 20 nautiske er overkommelig i brukbart vær. Vinteren var på hell, og tendenser til mindre vind hadde dukket opp. Vi hadde ikke lyst til å ankomme Iles de la Petite Terre for å finne alle plasser opptatt, så vi startet grytidlig fra Marie Galante. Og fant ledige bøyer ved ankomst. Blant ellers kun franske båter. Området er nasjonalpark, og siden myndighetene foretrekker at det ikke ankres på lagunebunnen, er det lagt ut bøyer til fri bruk. Utpå ettermiddagen ble det snorkling ved revet. Strømmen over revet er ganske sterk, så det var nesten som å snorkle i en elv. Vi måtte svømme hele tiden. Likevel var det en fin snorklingstur, hvor vi også fikk sett en stor rokke.

Rett ut mot Atlanteren, men niks plasking og rulling ved bøyene.

Det var friskt ute ved revet.

Morgenen etter var regnfull, men vi har knapt hatt en hel regndag siden vi kom over hit, og det klarnet opp denne gangen også. Vi hadde hørt det skulle være mange iguaner på øyene, og dagen ble brukt til å kikke på den største øya. En av to som er åpen for ferdsel.

Det kommer diverse små turistbåter hit ut fra Guadeloupe, så den komplette Robinson-følelsen finner man ikke.

Men det er vakkert med lagunen og strendene.

Iguanene er ikke direkte vakre, men artige å se likevel. Det yrte av dem her, de romsterte rundt i buskene overalt. Der buskaset var tett og frodig, kunne man knapt ta et steg før man så en til.

For å se film av flere, klikk her:

Iguaner

DESHAIES

Neste dag klarnet det ikke så snart opp…. Utrolig hvor kaldt 23 grader, regn og vind kan bli. Seiljakken fra Skandinavia måtte frem til slutt. Heldigvis var det lens seiling mot sørvesthjørnet av Guadeloupe. Og kuldesjokket var over utpå ettermiddagen. Det ble overnatting i Anse a la Barque før vi neste dag fortsatte til Deshaies på nordvesthjørnet. Vi fikk ankret opp, og så at det var noe som foregikk. Det viste seg at det var delfiner i bukta. De svømte rundt omkring i et område. Og etter hvert fikk vi hoppet i sjøen med snorklingsutstyr. Det var en ganske så spesiell opplevelse å komme så nærme de 8 delfinene at vi kunne tatt på noen av dem. Dyrene var større enn oss, og svømte rolig rundt uten å ense mennesker som lå i sjøen. Strøk bare like forbi. En riktig artig opplevelse.

 

Dagen etter ble ikke så actionfylt, men trivelig likevel. Det ligger en botanisk hage 1,5 km rett ovenfor Deshaies, og vi gikk opp dit. En litt striglet tropisk opplevelse, men vel verd tiden.

 Flamingoer var det også.

Ara papegøyer

 Orkideer.

Vi fikk sett mye av området rundt Guadeloupe.


Oppdatering nov 2015

Havnetips

Deshaies

The Saintes  20 - 23 mars

Tove:

The Saintes ligger ikke så langt nord for Dominica. Bare 3 timer over åpen sjø. Og så må vi krysse oss inn mot sentrum i Terre Den Haut. Det tok vel en time til.

Der må vi ligge på bøye, for det er ikke lov å ankre. Bøyen kostet for oss 9 euro. Litt mere hvis båten er lengre.  Hva nå det skulle ha å bety. Men ellers litt billigere bøyer enn vanlig.  Vi ligger som regel ellers mest på anker. 

 

 

    Koselig havn, men det kan komme inn svell med NW vind.

 

Iles des Saintes er fransk, så her er det mye mere ryddig og fine bygninger. En koselig plass. Mange restauranter, så vi besøkte en på kvelden.

 

 

Litt finere gater enn de fleste andre steder vi har vært.

Dagen etter fikk vi snorklet på Terre den Bas, øya rett vestenfor. Det var ganske bra snorkling der.  Mange forskjellige fisker. Ingen ting kan jo sammenlignes med Tobago Keys, men vi koste oss.

Kjentfolk var det også her, så vi fikk besøk av en amerikansk båt vi hadde truffet på Dominica, og Blaa Ellinor fra Sverige. De hadde vi ikke truffet siden Kanariøyene,  så det var veldig hyggelig å se dem.  De skal videre neste år til Stillehavet.

Så den tredje dagen hadde vi bestemt oss for å leie en scooter. Det var mange utleiere, men vi sløvet litt for mye den morgenen, så ingen hadde flere ledige scootere da vi kom. Hva skulle vi da gjøre? Jo, vi dro tilbake til båten, så jeg kunne skifte til joggesko, og så tok vi apostlenes hester i stedet.

Vi gikk over til bukta på vindsiden i øst. Det var ikke så langt, så da vi kom tilbake, bestemte vi oss å for å gå til nordbukta også. Der ble det en god kyllinglunsj på en restaurant. Så da ville vi etterpå prøve oss  videre opp til Fort Napoleon. For meg, med knær som ikke er de beste, var det egentlig en ganske lang tur. Bratt var det også oppover.

 

Ut imot Atlanteren er det ikke så lunt og koselig.

 

 

 

En pelikan i Marigot.

 

Vi var egentlig bare glade for at det ble beina i stedet for scooter. Vi fikk jo sett mere på den måten. Vi så 7 Iguaner.  De hadde ikke vært så lett å se ellers.

 

 

Fort Napoleon. Vi fikk dessverre ikke sett inne. Det var bare åpent på formiddagen.

 

Den første iguanen så vi i nærheten av fortet. Da hadde vi lenge sett etter dem, men da sa Stein «her er det nok ingen, her er det alt for mye trafikk av mennesker, og… » . «Se der!» Avbrøt jeg, og pekte på en iguana bare 3-4 meter unna!

 

Iguana. Litt artig å se slike øgler på nært hold. De er heldigvis planteetere.

 

Og det var masse høner med mange kyllinger. De gikk på veien, og i buskene overalt.  Det var så koselig. Jeg må si at det er fint for hønene her. Sånn er det mange steder her i Karibien. Men de søte små kyllingnøstene går nok en usikker fremtid i møte. For i disse traktene spises det veldig mye kylling. Biff og svinekotelett er det mye mindre av. Til og med pølsene er kyllingpølser. Ellers en del kyllingpålegg….

 

 

 

 

24. mars dro vi over til Guadeloupe.

 

Dominica

15. -  20. mar 2015

Stein:

Øyene nordover ligger også ganske tett, og til Roseau, hovedstaden i Dominica, var det ca 45 nautiske mil. Og igjen svært variable seilforhold, fra gennakerføre til nullvind til kulingbyger. Vi rakk akkurat innsjekking før stengetid.  Roseau er en noe nedslitt by, og de cruiseskipene som legger til her med dollarturister er nok ganske velkomne. Dominica er egen nasjon med ca 70 000 innbyggere, hvilket ikke er mer en ca to ganger Ullensaker kommunes befolkning.

"Guesthouse" hvor vi fikk vasket klær. Nedslitt og halvferdig på en gang. Litt typisk Roseau synes jeg.





Så vi fortsatte etter et par dager opp til Prince Rupert Bay ved Portsmouth. Her virket det koseligere, og de mange båtene på anker viser at det er flere av samme oppfatning.

Dominica er en frodig øy, med høye fjell og bra med regn.

Og skjenkebevilgningene henger løst.

"Do not litter". Portsmouth trenger å vise seg fra en god side for turistene, og det ser ut til at det faktisk gjøres en innsats .



På besøk i en norskeid Leopard 4600, "Alexis". Cockpitplass og båten ellers er voldsom stor. Eierne, ekteparet Jonassen fra Grimstad, på nederste bilde.

Indian River skal de fleste se. En fin tur opp en liten jungelelv.

Guiden kaller seg Buddha. Kariberne liker raske påhengsmotorer, men her er det bare lov å ro.

Kulisse som visstnok ble brukt under innspillingen av "Pirates of the Caribbean".

Denne krabaten stolte på at ikke noe ville skje dersom den bare satt helt stille. Riktig. Ellers var det litt påfallende stille i jungelen. Aper finnes for eksempel ikke, de spiser for mye bananer og frukt, og ville gått dominikanerne for mye i næringen.

Bra dimensjoner på disse røttene.

Blomster.

Oppdatering nov 2015:

Havnetips

Roseau

Portsmouth



24. feb-12.mar

Stein:

Nordover fra Grenada til Martinique.

Før vi kunne komme til for oss ubesøkte områder, måtte vi nord til Martinique igjen for å starte derfra. En nordlig komponent på den alltid tilstedeværende østavinden gjorde at turen nordover ble adskillig friskere enn sørover. Nå måtte vi krysse og stampe oss frem i tidvis friske vinder mellom øyene, 10-15 m/s. Heldigvis gjelder det ganske korte etapper. Men vinden er ofte også ganske frisk på mange av ankerplassene,  gjerne 10 m/s og mer i perioder. Ikke så dumt å ha en vindgenerator her i Karibien.


Et lite klipp fra Bequia

Således er det nesten alltid seilvind her, og vi har faktisk ikke fylt diesel siden Kapp Verde i slutten av november. Og har enda en del igjen. Mye av motorbruken går faktisk til ankring. Selv om vi har et moderne og etter alle tester bra Spade anker, så sitter jo heller ikke det alltid på første forsøk.  Det kan bli, riktignok unntaksvis, 3-4 utlegginger av ankeret før vi får feste. Da kan det ta sin tid før motorene kan slås av.

Hyppig bruk av seil i mye vind og sterk sol sliter dessverre en del på seil og liner. Kreftene i katamaranrigger er jo særskilt store. Nytt storseil og genoa ble levert i 2011, og vi ba om en løsning som kunne vare i et 10 års perspektiv. Varigheten på seil vil jo komme veldig an på bruk og seilforhold, så selv om seilmaker mente at det som ble valgt burde vare såpass, var vi jo forberedt på at de ikke ville vare riktig så lenge. Men nå har taffeta-laget på genoaen sprukket og løsnet flere steder, og det er skuffende etter 4 år. Seilet er en «sandwich» konstruksjon med aramid i midten og taffeta på begge sider. Det blir nok ikke den typen duk neste gang. Nå driver Tove Irene og syr igjen  revnene innimellom, så vi har et lite håp om at «neste gang» ikke blir altfor snart.

Vi har tatt oss ganske god tid på vei nordover også, og ankerplassene har naturlig nok for det meste vært de samme som søroverturen. Ikke så mye spesielt å rapportere om i så måte. Det er likevel litt forskjell på stedene, og her i Fort de France nyter vi igjen mer vareutvalg og normale priser. Godt å komme innom Europa en tur igjen…

Dette er i grove trekk vår rute hittil i Karibien.

 Neste stopp blir Dominica.