Til USA igjen

Stein:

11.mars seilte vi fra Nassau, med gode værvarsler og gunstig vind for de neste dagene. Behagelig seilas mot Berry Islands. På veien beit det også en passe stor Mahi-Mahi på kroken. Det er jo fantastisk matfisk, men vi hadde en rådslagning og internettkonsultasjon om sannsynligheten for Ciguatera (algegift) i slik fisk i dette området. Lysten på et godt fiskemåltid tok overhånd.

 Og ingen god fisker kan vel la være å vise noen skrytebilder:

En fisk med vanvittig flotte farger.

Chub Cay marina og resort er et "upscale" anlegg hvor den almene båthop ikke ønskes spesielt velkommen. Men vi kan jo ligge til ankers brukbart beskyttet mot Ø-SØ  vind.

Vi seilte videre neste ettermiddag, og planla således å ankomme kysten utenfor Florida i dagslyset neste morgen. Farvannet er ganske trafikkert. 

Et spesielt fenomen i området er Golfstrømmen. Den er ganske smal og intens øst for Florida. Strømhastigheten er 2-3 knop mot nord. Vi hadde 30-35 grader avdrift da vi krysset over den.

Mange seilere ligger lenge og venter på riktige værforhold for kryssing. Med nordavind sies det at den sterke strømmen kan forårsake ekstremt krappe og høye bølger.

Selv hadde vi gode forhold i henhold til varslet, og etterhvert dukket det opp annerledes horisonter enn de vi har sett i det siste.

Skyline West Palm Beach.

Det ligger en lang, beskyttet vannvei innenfor de langstrakte ytre øyene i Øst-Florida. Den fortsetter oppover østkysten av USA. Vannveien heter Intra Coastal Waterway (ICW). Utenfor denne er det storhavet rett ut, og praktisk talt alt av ankringsplasser, marinaer og anlegg ligger således på innsiden. Langs ICW later det til at det er kamp om hver centimeter strandlinje. Florida er et attraktivt område, og de som investerer langs vannlinjen vil ha sitt for seg selv. Her er det ingen allemannsrett langs vannet slik som hjemme. Dermed er det ikke alltid enkelt å finne et sted å gå i land med jolla. Marinaene tar som gjerne 10-15 dollar for at besøkende joller får fortøye. Da er riktignok bruk av fasiliteter som dusj og toalett inkludert. Heldigvis finnes det noen offentlige jollebrygger og diverse andre små steder hvor man kan ta seg i land.   

Etter innsjekk hos immigrasjonsmyndighetene seilte vi til nordenden av Lake Worth. En ganske bra beskyttet ankerplass, men eneste mulighet for jolleparkering og ilandstigning var her på den lille stranda ved brua. Det fungerte forsåvidt greit.

Fokus videre, utenom å nyte sivilisasjonen så godt vi kan, har vært på bestilling av diverse utstyr som vi trenger på den videre turen. Har satset på en Poste Restante (General Delivery) løsning og håper det går greit. 

Havneinformasjon:

Chub Cay,  Berry Islands ankerplass fungerer bra i Ø-SØ vind.

Lake Worth 2016: