Exumas nord og exit Exumas

Staniel Cay - Nassau  1.-11.mars 2016

Stein:


Det som tiltrekker seilere og andre med Bahamas er skjønnheten, og da særlig det turkise skinnet i vannet. Det er vel et stykke mellom de stedene som kan skilte med tilsvarende store områder med hvit sand og klart vann. Paradisisk vakkert, særlig sett fra et nordisk ståsted.

Siv Anita foreviget oss og mange andre på ankerplassen ved Blackpoint under innflygingen.

Mer typisk Bahamas-idyll, her fra Warderick Wells...

...og den pittoreske bøyeplassen i strømmen der.



Litt mer klart vann fra Bahamas her:

Over clear shallow water

Men Bahamas er så og si bare karrig ødeland.


Utenom skjønnheten og det marine livet har vel egentlig Bahamas ikke så veldig mye som gjør det til et ideelt område for langturseilere. Været er for det meste ustabilt, og den rolige, varme og trygge sesongen virker å være relativt kort mellom "Northers" om vinteren og begynnelsen av orkansesongen på ettersommeren.
Amerikanerne unngår nok de fleste av ulempene med den spesielle forsyningssituasjonen ved å fylle opp sine store fryseboksutstyrte båter i Florida. Eller, som noen av de aller rikeste, kjøper opp sin egen "Cay" og bygger den ut med store, luksuriøse men private anlegg. Vi har sett noen av disse.
De marinaene som finnes satser hovedsakelig på luksussegmentet. Spesielt de som ligger litt avsides til. Vi gikk inn til en av disse for å fylle vann. Tenkte vi skulle få kastet en pose søppel også. Det kunne vi, men til en pris av $25. Noe drøyt, syntes vi.

Dessverre blir man som før nevnt blasert av mange fine naturopplevelser på en slik tur som vi er på. Så jeg må vel si at de fleste av de snorkleplassene som beskrives i smigrende ordelag i seiltur-guidene opplevdes som ganske middelmådige. Tidevannsstrømmene mellom den grunne banken og dypet utenfor gjør det i tillegg litt utfordrende for de fleste å gå i vannet nær utløpene, hvor man kan forvente å se flere og større fisk. Vanntemperaturen ligger ganske langt under Grenadinene-nivå, 23-24 grader i den tiden vi har vært her. Men våren er på vei, det er nå blitt en del varmere i lufta.

Ved Warderick Wells fant vi den lille grotten "Murphys Hideaway". Noen burde vel fått lagt et lokk over, så var vi kvitt Murphy for godt. :)


Fra Warderick Wells gikk vi nordover over bankene til øya New Providence og hovedstaden Nassau. Hadde håpet å ankre opp sentralt i sundet. Men det var ganske fullt. Alltid plass til en til kan man vel si under normale forhold. men så var det den strømmen igjen da. Den er kraftig gjennom sundet, og båtene virrer rundt over store områder og i alle mulige retninger i den tiden strømmen går mot vinden. Man må halve døgnet regne med å høre på ankerkjetting som dras rundt omkring. Hekkanker var det ikke plass til. Så det ble marina på oss noen vindfulle dager her.

Ikke så naturskjønne omgivelser i Nassau, men en relativt lun marina og tilgang på utvalg i mat og restauranter er heller ikke å forakte.



Atlantis Resort, gigantisk anlegg på Paradise Island ved Nassau. I forgrunnen peker ankrede båter i diverse retninger, selv om vinden er inn fra høyre i bildet.

Vi setter nå kursen mot USA og Florida.





Havneinformasjon:


Nassau 2016