Georgetown og videre til Staniel Cay  9-24.februar 2016

Stein:

Georgetown i Exumas var det første stedet med muligheter for beskyttelse mot de fleste vinder som vi kom til siden ganske lenge. Og området er vintertilholdssted for en mengde amerikanske og kanadiske båter. Motorbåter og seilbåter. Såkalte «Snowbirds». Der hvor amerikanere eller franskmenn holder til, er det ofte muligheter for å skaffe seg god mat og forsyninger. «Mailbåten» kommer på tirsdager her, så på tirsdag ettermiddag er det best å handle. Godt å få fråtse litt i ferske varer igjen.

Men vinterværet (det kalles det her, selv om det ikke kvalifiserer til betegnelsen hjemme….) fortsatte. Båtene ved Georgetown flytter fra det ene området til det andre for å finne ly når frontene passerer med sine skiftende og friske vinder.

Ankring opp mot østsiden, et stykke fra «byen».

Vinden er bra for klestørk og vindmølle.

Jollebrygga i Georgetown er populær.

For de gjennomseilende gjelder det å seile videre når det er litt stillere. Exumas er ca 115 nautiske mil lang, og har ganske spesielle dybdeforhold langs hele øykjeden. På nordøstsiden kommer man raskt ut på mange hundre meters dyp. På sørvestsiden ligger sandbankene store og grunne. Den dype siden er jo enkel å seile og navigere, men ofte plaskete i friske vinder. Over grunnene må man tråkle seg litt forsiktig frem med spesialkart og tidevannstabeller, men under behagelige seilforhold.

Dypt i øst, grunt i vest.

De områdene som er kjent som mest attraktive ligger litt nord for Great Exuma. Etter en uke i Exumas «hovedstad» Georgetown, satte vi kurs nordvestover. Hadde kanskje grudd oss litt til det vi hadde lest om seilingen her.  Lange grunner, kontinuerlig utkikk og unnamanøvrer for koraller. Men det finnes merkede «oppkjørte» ruter mange steder hvor det er ganske så trygt å gå. Vi tok det rolig med et par overnattinger på veien opp mot Blackpoint, det nest største stedet i Exumas. På veien fikk vi beskjed om at vår datter Siv Anita ønsket å besøke oss i Bahamas, og ville komme dit.

Så da var vi heldige og fikk besøk i det presumptivt beste området. Nå er heller ikke Blackpoint akkurat noen by. Det er et «settlement», en bosetning.  Vi overraskes fremdeles over hvor små og enkle de få stedene her er. Vaskeriet her trekker en del seilere, ellers er det ikke så mye. Noen enkle matvarebutikker og restauranter samt de allstedsnærværende småbarene. Muligheter for kontantuttak i minibank finnes visstnok ikke mellom Georgetown og Nassau nord for Exumas. Forsyninger kommer også til Blackpoint med "mailboat". Men når den kommer er mer usikkert. Det er visstnok faste dager, men det virker som om folk her har vent seg til at det likevel kan bli noen dager senere. Hvis den i det hele tatt kommer den uka. Ikke noe vi hadde slått oss til ro med i Skandinavia, vil jeg tro.

Litt nordenfor Blackpoint ligger Bitter Guana Cay, naturreservat for iguaner. Så det ble et besøk der for å hilse på disse. De så ganske annerledes og mindre skremmende ut enn de vi så mange av på Iles de Terre ved Guadeloupe.

Staniel Cay, eller rettere sagt Big Major Spot, er kjent for sine halvville griser som holder til på stranda der. Svømmende griser fortelles det om. Og det er riktig, dersom man ikke er mindre tålmodig enn grisene er. De er villige til å svømme ut til jollene ved stranda for å få snask. Men helst ikke, og turistene blir fort utålmodige og går til land for å få kontakt med dem der. 1-0 til grisene. Vi ventet til de ikke hadde noe alternativ, og fikk se at historien med svømmende griser er sann. Selv om de ikke svømte imponerende langt.  99,99 % av alle griser får vel ikke noen sjanse til å vise om de kan svømme, så disse er jo heldiggriser.

Staniel Cay er også et slags senter i området. Men også her kommer mailboat kanskje på torsdag, kanskje en annen dag. Vi ble liggende noen dager i det som for oss var ganske kjølig vær. På med fleecejakker utpå kvelden, frem med ekstra pledd i sengene. Dessverre er det nok ingen som synes synd på oss i gamlelandet....

Havneinfo:

Georgetown

Blackpoint

Staniel Cay:

Ingen jollebrygge ved yachtklubben. Men en "dinghy landing" innenfor en liten molo. (eldre bilde).

Staniel Cay:

Detaljer Staniel Cay: