Ankomst Grenada 02.sep 2015

Stein:

 

Vi er tilbake i Karibien. Turen over gikk nesten som planlagt. Amerikanske flyplasser for ikke-amerikanere tar tid, selv om alle papirer er i orden. Denne gangen var det riktignok sen bagasje som felte oss, og som var årsaken til at vi ikke rakk bagasjeinnsjekkingen fra Miami til Grenada. Vi mistenker vel at han egentlig visste hva han gjorde, innsjekkingspersonalet som «hjelpsomt» sendte oss inn i sikkerhetskontrollen med all bagasjen. Vi trodde, midt i stresset, at det var en siste mulighet der, men med diverse pålegg og godsaker i bagene endte det med at vi måtte velge. Enten kaste omtrent alt vi hadde med av mat hjemmefra eller å bli hevet på hodet ut i innsjekkingsområdet igjen sammen med bagasjen. Vi valgte det siste. Det var heldigvis en form for flyplasshotell på terminalen. Neste kveld kom vi med det smekkfulle flyet som de siste passasjerer.

Så ble det et par netter på Cool Running Apartments igjen, de kjenner oss der nå. Heten på land var enda heftigere enn da vi dro, og det var uaktuelt å bo i båten mens vi klargjorde for sjøsetting. Som nevnt har noen hatt store problemer med mugg og uhumskheter under opplag, så vi var veldig spente på tilstanden til Lucky Strike. Alt vel, til vår store lettelse. Det har stått 2 skrogvinduer åpne, med insektnetting. Og så kjøpte vi en solcelleventilator og installerte som en midlertidighet før vi dro. Kanskje hjalp det en del.

Nytt bunnstoff var lagt på. Vi betalte kun for løft og opplag. (Dyrt nok). Mange andre har etter sigende også hatt problemer med den mykeste varianten fra denne produsenten. Noen grunn har det ikke vært mulig å få vite noe om. Men nå er det bare å håpe at det holder en stund.

Og enn videre, så var den nye vindgeneratormasta i rustfritt stål klar da vi kom. Fin jobb av Technick på Spice Island Marine, men heller ikke det noen billig fornøyelse. Det var likevel greit å få den laget mens vi var borte, slikt tar gjerne tid, og det er kjedelig å ligge og vente. Ny mast er første skritt mot utskiftning av vindgeneratoren. Air Breeze leverer strøm som forventet, men gnagelyden fra selve generatoren ved midlere vinder kan gjøre oss tussete.

Det var herlig å kjøre bort fra marinaen og ut i brisen på ankerområdet i Prickly Bay. Få pulsen ned på karibisk nivå og hoppe i sjøen som var ekstra varm de første dagene. Det tok en ukes tid før lysten på tur tok overhånd. Orkansjekk bekreftet at ingenting var på gang, og seil satt for kurs nordover . Som lærebøkene sier, så er østavinden nå om sommeren mye roligere enn om vinteren. Dette gir noen interessante muligheter med tanke på å besøke steder som ellers er mindre tilgjengelige og fristende. Det første stedet av den kategorien er Isle de Ronde rett nord for Grenada. Cruising-guiden sier det er mulig å ankre der på dagtid, det er mye svell. Synd, sier den videre, for snorklingen er bra. Ved ankomst Isle de Ronde var det bra forhold. Og 3 andre båter. Snorklingen var imidlertid etter vår opphøyde standard middels. Uansett artig å ha overnattet der. Tankene var jo innom undervannsvulkanen Kickem Jenny, som ligger like ved, og hadde aktivitet i sommer. Men den har nå vært rolig siden. 

The Sisters ved Isle de Ronde

Carriacou og Tyrell Bay ble neste stopp. Det er nok ikke så mange nordmenn som seiler rundt i området på denne tiden, men vi visste at Kjell Arne og Kristine på S/Y Emma skulle være her. De har vært i området i hele sommer. Og det var veldig artig å prates igjen.