S/Y Lucky Strike

St. Barts (St. Barthelemy) og St. Martin

Stein:

St Barts 16.-19. april

Ved ankomst St.Barts skjønte vi at det var noe spesielt på gang. Ankringsområdet i Gustavia var stappfullt, og det vaiet bannere fra en mengde båter. Regattauke. Etter å ha tråklet oss gjennom en del av området, endte vi litt ute i periferien. Et stykke fra byen med en 2,5 hesters Suzuki. Litt plaskete var det også, så neste dag klarte vi å presse oss inn på en ankerplass nærmest oppå en franskmann. Men ankeret så ut til å holde bra, så vi beit oss fast der et par dager.

St. Barts og Gustavia er faktisk gammelt svensk område. Svenskene eide øya i 94 år fra 1784. Noe av den svenske arven har fått bestå. Det er litt rart å se gatenavn som Østre Hamngatan og Kungsgatan i Karibien. Riktignok er de svenske navnene et supplement til de franske. For St. Barts er i dag, som flere andre øyer her, en fransk kommune. Gustavia virker nok mest som en leke – og møteplass for de velsituerte. Det lille stedet er spekket med fjonge butikker for luksusvarer som gull, klokker, parfyme og klær. Men det er koselig for oss vanlige også.

Hadde det ikke vært for de store katamaranene så kunne jo dette vært sørlandet. Eller den svenske vestkusten.

«Oss vanlige» brukte et par dager i Gustavia til å kikke litt i byen, spise ute og ta en hverdagslig arbeidsdag om bord. Syprosjekt og smøring av et par vinsjer. Deretter var vi klare for å forlate trengselen i bukta. Neste stopp ble Anse de Colombier på nordvestsiden av øya. Den er uten noen form for bebyggelse eller strandrestauranter. Her skulle vi egentlig snorkle på noen lovende rev, men det var så mye dønninger der at vi fant det tryggest å la være. Men vi fikk da sett litt spennende fisk likevel. Tove Irene kastet noe gammelt brød til fiskene ved båten, da en liten hai kastet seg inn i etegildet og snappet det meste foran de andre. Den var liten og søt, men hai er jo litt eksotisk for oss nordboere.

20.-27.april

Sint Maarten og Saint Martin

Stein:

Sint Maarten og Saint Martin utgjør den gamle hollandske og den franske delen av denne øya. Sint Maarten er ganske selvstendig, mens Saint Martin er fransk innenriks via Guadeloupe. Vi har latt oss fortelle at øya egentlig ikke er så interessant fra et langturseilerperspektiv, men smaken er jo som baken, delt. Så kursen fra St.Barts ble satt mot den sørlige delen og Philipsburg, hovedstad i Sint Maarten. Her kommer de store cruiseskipene til havn. Og forretningsstanden er klar til å ta imot tusenvis av kjøpeglade turister. De holder oversikt over hvor mange skip som kommer hver dag. En lusen seiler eller to spiller ingen rolle. Det var ikke mange av oss der heller.

Philipsburg har en flott fasade mot bukta, og er en ryddig og hyggelig by. For seilere er den kanskje mest interessant som en ny tur innom europeisk sivilisasjon.

Vi ble bare 2 netter før vi dro inn i Simpson Bay Lagoon. Klare for litt stille vann og ubevegelig gulv en periode igjen. Det fikk vi, det uventede og uvante for oss skjedde. «Trade Winds» snudde og kom med svak styrke fra sør. Men lite vind gjorde at det ble usaklig lunt inne i Simpson Bay Lagoon. Likeså i båten. Med flere og tredve grader i båten må alle luker stå oppe for å fange det minste vindpust. Paradoksalt nok så er det ikke så fristende å bade i 27 grader i lagunen, som har begrenset vannsirkulasjon, masse båter og hvor det tidvis flyter søppel. Det er på slike dager man burde ha vært ute på et vanligvis forblåst rev. Men man kan jo utedusje.

Uansett varme, vindgeneratormasta måtte bare fikses, skummet i «Rør-i-rør»-patenten var nedslitt, og vindgeneratoren rallet og durte så det gjorde vondt langt inn i ryggmargen.

Tove Irene brukte de varme men rolige dagene til å jobbe med et luketrekkprosjekt som vi forsøker å komme gjennom. Sola er veldig sterk her, gummi og plast utsettes for mye UV-stråling. Det hadde vært fint å få beskyttet lukene så godt som mulig. Lukebytte er ingen fornøyelse.

Vi må vel gi de rett som sier at dette området ikke er blant de mest interessante i Karibien. Til tross for den største båtutstyrsbutikken i De Små Antiller, mange restauranter og såkalte taxfrie priser, så gir det liksom ikke noe spesielt.

Det er en god del lekre båter i en klasse langt over hvermansens her nord i De Små Antiller. Her en linjeren perle som faktisk er større en den ser ut på bildet.

Siste stopp her ble den franske siden, og Marigot Bay. (Det er veldig mange like navn på steder i Karibien, og en annen kjent Marigot Bay finnes jo på Saint Lucia). Franskmennene på sin side er gode på å lage ryddige og trivelige tettsteder, Marigot er ikke noe unntak. Vurdert ut fra karibisk standard i alle fall. Og espresso, croissanter og annet snask er hyggelig å finne av og til.