Antigua og Barbuda 05.april- 16.april 2015


Stein:

Seilasen nordover til Antigua var ganske bra, litt svakere vind enn normalt og mindre bølger. «Dieseldyrene» her i Karibien seiler jo hverken på kryss eller lite vind, men det var absolutt seilbart med gennaker da vinden minsket.

English Harbour er en ganske pittoresk havn med fin ly for de fleste vinder. Engelskmennene fant tidlig ut at her var det mulig å ha en marinebase til og med i dette orkanutsatte området. Det ble anlagt verft og vedlikeholdsfasiliteter. Lord Horatio Nelson tjenestegjorde her en periode. Uten å like det. På den tiden var en beordring hit lite populært, forholdene var farlige med sykdom, dårlig hygiene, dårlig vann, hett klima i tykke uniformer etc. Det var stor dødelighet blant engelskmennene på Antigua.

Senere mistet Antigua sin betydning som marinebase, og English Harbour forfalt. Den er siden restaurert og er i dag en vakker og populær havn.

Det er ankringsmuligheter hovedsakelig i den ytre havnen, Freeman Bay. Men det viste seg å være ganske lumskt flere steder her. Da vi ankom, lå det noen båter med både for- og bakanker. Dermed legger de beslag på ekstra areal, siden de ikke svaier i vinden som resten av båtene på anker. Lite populært hos oss som også trengte plass. Og en uvanlig praksis som vi først skjønte mere av senere. Vi ble tvunget til å legge ut bakanker for å hindre svai selv også. Det fungerte ikke så bra der vi lå, så vi flyttet oss til et ledig område midt i bukta neste morgen. Der viste deg seg å være ganske spesielt. Båten gjorde hele tiden vide, langsomme piruetter moturs i vind og strøm. Vi hadde ganske nylig kommet tilbake fra snorkling, da det ble ropt fra en av nabobåtene, og vi så også selv at vi drev avgårde uten ankerfeste. Etter å ha startet motorene og stoppet driften, dro vi inn ankeret. Det viste seg at piruettene hadde lagt ankerkjettingen rundt anker og ankerskjefte. Da det kom en kraftigere vindrosse, har nok ankeret blitt vridd løst uten å ha mulighet til å feste seg normalt igjen. En skremmende opplevelse, særlig fordi vi akkurat hadde vært fraværende en stund. Siden båtens piruetter var såpass vide og mange, er det tvilsomt om en svivel på kjettingen hadde forhindret hendelsen. Løsningen for videre opphold ble å koble et ekstra anker med kjettingstump som en daumann ikke så langt fra båten.

English Harbour er nabo i gangavstand til Falmouth Harbour, en større bukt. Ved den ligger også det meste som er av tettstedsbebyggelse. Ikke så overvettes mye egentlig. Vi blir stadig overrasket over hvor små og enkle forhold det er mange steder her i Karibien.

Utenfor "Supermarkedet" i Falmouth Harbour. Vi frekventerer mange av dette slaget på leting etter spiselige saker :).

Neste stopp på Antigua ble Jolly Harbour. Ankerplassen ligger ganske langt ute fra det lille sentrumsområdet som finnes. Dermed blir det også vanskelig å motta internett i båten, og i Jolly Harbour klarte vi kun å karre til oss litt e-post. Det finnes båtutstyrsbutikk, en bra matvarebutikk og noen restauranter, så man lider ingen nød. Men egentlig fant vi ikke Antigua så spennende. Vi ble liggende noen dager mens vi jobbet for å komme litt ajour med båtfix.

En del av fiffen i Jolly Harbour har ordnet seg med kort vei til båtplassen. Det ser veldig praktisk ut i alle fall. Det var mange slike leiligheter.


Samtidig funderte vi på om vi skulle ta turen nordover til Barbuda eller gå til St.Kitts og Nevis. I Doyles cruisingguide leste vi at Barbuda er ganske spredt bebygd, med lavt terreng og delvis ødemark. Kun 3000 innbyggere. Men visstnok fantastiske strender og bra snorkling. Så kursen ble satt mot den sørlige delen hvor det er flust med korallrev. Her måtte vi visuelt navigere oss inn mellom revene til et flott ankringsområde på grunt vann. Et sted for senkekjøler og katamaraner.

Revene man kan se som svarte streker i bakgrunnen står ikke på noe kart. De er grunne og vanskelige å se når det ikke er godt sollys.



Det er en del merkede rev rundt Barbuda også.

Så ble dykkermasker og snorkler funnet frem for en tur ut på Spanish Point Reef. Det første stedet vi prøvde oss på hadde så sterk strøm gjennom revet at man måtte svømme hardt for å komme fremover. Da blir snorklingen veldig slitsom. Neste sted hadde litt mindre strøm. Men det var bare å svømme på for ikke å drive bakover her også. Det er fint og klart vann i disse områdene, og helt inne på revet, nesten der bølgene bryter, var det bra med fisk. Høydepunktet var en diger Barracuda. 

Dagen etter forflyttet vi oss til Cocoa Bay. Her er det postkortidyll. Lange gulhvite strender med sand så finkornet som melis og turkist vann på 26 grader eller mer. Noe sånt har vi ikke sett på turen før, det ligner vel mer på en stillehavsatoll.

Barbuda er svært flat og lav. Det finnes et par ferieanlegg langs denne kysten, men det så ut som om det var lite folk. Muligens sent på sesongen, muligens for dyrt forhold til standarden? Man skulle tro slike omgivelser hadde enormt potensiale, men så er det jo det at i Barbuda vil man gjerne at naturen står for det meste urørt.

Utsjekk fra Antigua/Barbuda for videre ferd nordover må gjøres i det eneste tettstedet, lille Codrington. Det er utilgjengelig med seilbåt fordi det er for grunt vann i lagunen. Dermed blir dette et lite prosjekt. Greiest og rimeligst er med taxibåt. ..

fra taxiholdeplassen....

Man må uansett i land først med jolle. Vi hadde lest S/Y Arianes blogg hvor de beskriver at jolla ble veltet og fylt med vann av brenninger både på inn- og tilbaketuren. Bølgene så overkommelige ut for oss, men jeg var likevel klar i Guds badetøy da vi landet jolla. Det gikk bra, vi har jo tidligere våt erfaring med bølger og jolle. Utsjekken gikk relativt fort og greit, personalet var til stede både i toll, immigrasjon og havnekontor. Da ble det tid til å leie sykler. Bortsett fra at det er grusveier, er jo øya som skapt for bedagelige syklister, det er paddeflatt overalt.

På Barbuda er de glade i hester. Og esler. Mange streifer fritt om kring, og man møter løse hester inne i Codrington også. Noen av eslene er ville, tilhører ingen. Sykkelturen gikk en mils vei til Two Foot Bay på nordøstsiden. På veien traff vi på mange esler og hester langs veien og i buskene langsmed. Vi returnerte litt ømme i baken, sykkeltur er ikke hverdagskost for et par sedate seilere.

Tidlig på morgenen 16.april seilte vi ut og satte kursen mot St.Barths. Denne gangen skulle vi slippe å jobbe med kryssen, det var rom slør vest-nordvestover. Fiskesnøret ble slengt uti nå også. Fiskelykken har jo vært fraværende i Karibiske farvann, det har vært Sargasso-tang i mengder nesten overalt. I tillegg har det faktisk ikke vært så fristende å få en heftig fisk på kroken i frisk vind og hard kryss. Men nå kom det endelig hvining fra snella igjen. En fisk vi ikke har sett eller fått før, det var en meter med Kingfish.

I følge opplysninger om atlantiske fiskearter lagret på PC’en så skulle den være god. Heldigvis eller dessverre leste vi Doyle-guiden. Der stod det at Ciguatera, gift som akkumulerer seg oppover i den marine næringskjeden fra alger, finnes i fisk i Karibien. Og dermed forsvant mye fin renset fisk over bord.

Slike tenner er usunt for fiskesnøre av nylon. Og treplugg-sluker.

Oppdatering nov 2015

Havnetips

Antigua Freeman Bay