Ankomst Grenada 02.sep 2015
Stein:
Vi er tilbake i Karibien. Turen over gikk nesten som
planlagt. Amerikanske flyplasser for ikke-amerikanere tar tid, selv om alle
papirer er i orden. Denne gangen var det riktignok sen bagasje som felte oss,
og som var årsaken til at vi ikke rakk bagasjeinnsjekkingen fra Miami til
Grenada. Vi mistenker vel at han egentlig visste hva han gjorde,
innsjekkingspersonalet som «hjelpsomt» sendte oss inn i sikkerhetskontrollen
med all bagasjen. Vi trodde, midt i stresset, at det var en siste mulighet der,
men med diverse pålegg og godsaker i bagene endte det med at vi måtte velge.
Enten kaste omtrent alt vi hadde med av mat hjemmefra eller å bli hevet på
hodet ut i innsjekkingsområdet igjen sammen med bagasjen. Vi valgte det siste.
Det var heldigvis en form for flyplasshotell på terminalen. Neste kveld kom vi
med det smekkfulle flyet som de siste passasjerer.
Så ble det et par netter på Cool Running Apartments igjen,
de kjenner oss der nå. Heten på land var enda heftigere enn da vi dro, og det
var uaktuelt å bo i båten mens vi klargjorde for sjøsetting. Som nevnt har noen
hatt store problemer med mugg og uhumskheter under opplag, så vi var veldig
spente på tilstanden til Lucky Strike. Alt vel, til vår store lettelse. Det har
stått 2 skrogvinduer åpne, med insektnetting. Og så kjøpte vi en solcelleventilator
og installerte som en midlertidighet før vi dro. Kanskje hjalp det en del.
Nytt bunnstoff var lagt på. Vi betalte kun for løft og
opplag. (Dyrt nok). Mange andre har etter sigende også hatt problemer med den
mykeste varianten fra denne produsenten. Noen grunn har det ikke vært mulig å
få vite noe om. Men nå er det bare å håpe at det holder en stund.
Og enn videre, så var den nye vindgeneratormasta i rustfritt
stål klar da vi kom. Fin jobb av Technick på Spice Island Marine, men heller
ikke det noen billig fornøyelse. Det var likevel greit å få den laget mens vi
var borte, slikt tar gjerne tid, og det er kjedelig å ligge og vente. Ny mast
er første skritt mot utskiftning av vindgeneratoren. Air Breeze leverer strøm
som forventet, men gnagelyden fra selve generatoren ved midlere vinder kan
gjøre oss tussete.
Det var herlig å kjøre bort fra marinaen og ut i brisen på
ankerområdet i Prickly Bay. Få pulsen ned på karibisk nivå og hoppe i sjøen som
var ekstra varm de første dagene. Det tok en ukes tid før lysten på tur tok
overhånd. Orkansjekk bekreftet at ingenting var på gang, og seil satt for kurs
nordover . Som lærebøkene sier, så er østavinden nå om sommeren mye roligere
enn om vinteren. Dette gir noen interessante muligheter med tanke på å besøke
steder som ellers er mindre tilgjengelige og fristende. Det første stedet av
den kategorien er Isle de Ronde rett nord for Grenada. Cruising-guiden sier det
er mulig å ankre der på dagtid, det er mye svell. Synd, sier den videre, for
snorklingen er bra. Ved ankomst Isle de Ronde var det bra forhold. Og 3 andre
båter. Snorklingen var imidlertid etter vår opphøyde standard middels. Uansett
artig å ha overnattet der. Tankene var jo innom undervannsvulkanen Kickem
Jenny, som ligger like ved, og hadde aktivitet i sommer. Men den har nå vært
rolig siden.
The Sisters ved Isle de Ronde
Carriacou og Tyrell Bay ble neste stopp. Det er nok ikke så
mange nordmenn som seiler rundt i området på denne tiden, men vi visste at
Kjell Arne og Kristine på S/Y Emma skulle være her. De har vært i området i hele
sommer. Og det var veldig artig å prates igjen.
