På tur i innlandet 29.juli - 5.august.
Stein:
På turen ut mot Karibien var det mer fristende å seile
sørover enn å bruke tid i de nederlandske kanalene. Men på veien nordover
stilte saken seg litt annerledes. Vi måtte jo sjekke hvordan det er å seile
litt i innlandet, vi har ikke gjort det før.
Harlingen ble inngangspunktet. Vi
likte Harlingen godt, havna Noorderhaven er litt trang, men ligger midt i den
lille hyggelige byen.
Noorderhaven, Harlingen.
I ytterhavna lå noen av de typiske store nederlandske stålbåtene. Mange av disse er over 100 år gamle.
For å komme videre inn i kanalene må man sluses inn. Vi
begynner jo å få litt erfaring med sluser, så det burde jo vært greit nok. Men
av og til får man noen overraskelser. Det er 2 sluser i Harlingen, en liten og
en stor. Vi anropte på forhånd for å få vite hvilken vi skulle inn i. Det ble
svart derfra med spørsmål om hvor bred båten er. Da svaret vårt var 6,5 meter,
fikk vi beskjed om å gå i den lille slusa. Greit nok, da den åpnet seg og grønt
lys kom, gikk vi vi dit. Den så ganske akkurat ut, men med vår båtbredde har vi
vent oss til at synsinntrykket ofte er litt skremmende i visse situasjoner. Det
gikk greit i inngangen, men da vi kom inn i selve slusa viste den seg egentlig
å være for trang. Vinden sto på bakfra, og det var vanskelig å bakke ut, vi
satt nesten helt fast. Og slusa lukket seg.
Fenderne lå klemt på begge sider. Kulefenderne lå langflate
langs skroget, og linene røsket og dro i manntau og rekkestøtter da båten ble
skubbet forsiktig forover. Heldigvis klarte Tove Irene å få kulefenderne opp
via noen små rom i betongsluseveggen. De lange fenderne måtte vi ha inn mot
betongen, men de rullet som pølser og truet med å sprette opp. Det sang i vindmølleblader
mot stål. Skroget var tidvis få centimeter fra den ru betongveggen mens vi
omsider forsiktig klarte å vikke oss ut på den andre siden. Det må sies at det
var skikkelig flaks at det ikke gikk med hverken fendere, rekkestøtter,
manntau, gelcoat eller vindmølleblader under denne slusepasseringen.
Da vi informerte slusepersonalet via VHF om at den lille
slusa faktisk var for trang for vår båt, skjønte de ikke problemstillingen.
Slusa er 7 meter, båten 6,5 meter, det går jo veldig bra? Vår kommentar om at
man trenger noen skikkelige fendere også, ble fulgt av taushet.
Heldigvis hadde vi avsatt god tid til denne turen, og
stoppet ganske snart i Franeker for å roe nervene. Det lot seg greit gjøre i en
fin liten småby.
Havna i Franeker.
Kanalturen videre var nesten ren idyll. Litt varierende vær,
men fine omgivelser, avslappende dager og vindstille havner. En uke i slike
farvann var tiden og opplevelsen vel verd.
Flott å ligge i parken i Leeuwarden.
Noen stemninger fra kanalene finnes her:
Kanaltur
Havneavgiftene i de nederlandske kanalene var av den sympatiske størrelsen. 11-15 € var så absolutt til å leve med i forhold til mange andre steder.
Utenfor Dokkum gikk vi ut til Nordsjøen via 2 sluser, og tok
en nattseilas til Brunsbuettel ved Kielkanalen. Møkkavær og kuling var varslet,
og det var fint å smette inn i kanalen og få rolige forhold.
