Horta, Faial 8.- 16. juni 2016

Stein:

Horta på Faial er en veldig hyggelig liten by med søreuropeisk preg. Azorene tilhører jo Portugal. Forandring fryder hele veien. Etter 14 døgn på sjøen var det godt å ta seg en tur på restaurant på kvelden og kose seg på rolig underlag. Det søreuropeiske lokale prisnivået var også velkomment. Mat og drikke er merkbart billigere enn de områdene vi kom fra. Skikkelig espresso har de også, og 6-7 kroner koppen oppmuntrer til hyppige innfallsbesøk i kafeene.

Azorene er vulkansk område, det er fremdeles noe aktivitet, og ny aktivitet kan nok oppstå når som helst. Det store krateret på Faial er 400 000 år gammelt. 

Men siste utbrudd på øya var i 1957-58, da blant annet hvalfangstområdet og grunnlaget for det nyetablerte fyret på nordsiden ble ødelagt.  

Litt mer vulkansk land. Som også skjermer for fyrsektoren.

Horta…Hortensia. Blomstens navn stammer herfra. Faial er en skikkelig frodig grønn øy med mye dyrket mark.

Langturseilings-tradisjoner. Gjennom årenes løp har tusenvis av seilere fulgt opp tradisjonen med tegninger og maling av bilder som begynte på moloen. Nå er så og si alt av tilgjengelige murvegger og betongveier dekorert. 

Vi måtte selvfølgelig også delta. Det så ut som det også er tradisjon at nasjonalfargene brukes mye.

Lokal mat. Skal det være litt murene?

Vulkanen Pico på naboøya Pico. Nesten like høy som Galdhøpiggen.

Vi leste i cruising-guiden at det er få seilere som besøker mange av øyene. De ligger forholdsvis nær hverandre og innbyr egentlig på den måten til rundtur. Men det er ikke gode havneforhold overalt, og veldig mye forskjellig å oppleve på hver enkelt øy er det nok ikke. Så når turen videre til Nord-Europa er 8-10 dager, begynner de fleste heller etter hvert å se etter høvelige værforhold nordøstover. Været varierer mye, og det kan være lange perioder med ugunstig seilvind. Etter 8 dager i marinaen, det lengste vi har ligget inne på turen, var det tid for å sette kursen mot Falmouth i England.

Havneinformasjon Horta 2016.

I marinaen så de på katamaraner som litt mer problematiske enn andre steder. De ville helst ikke ha dem utenpå enskrogere, men utenpå hverandre. I selve marinaen er det egentlig bare gjort plass for enskrogere, og da er longside på brygga ved marinakontoret alternativet. 

Da vi kalte opp sa de at det ikke var plass til noen katamaran. Vi prøvde å pushe litt for å få ligge utenpå noen, men fikk beskjed om å ankre. Etter 14 dager til havs og ankeret stuet til fordel for sjøankeropplegg, passet det oss dårlig. Ved innsjekk fikk vi også vite at de ikke hadde noe system for venteliste. Sånn var det bare der. Da vi pekte på en stor solid enskroger med plass utenpå og spurte om det var OK der, så var det plutselig helt greit.

Det virket som om det gikk best med dem som bare lot være å kalle opp, tok seg til rette, og la seg der de syntes det var greit. Til og med på dieselbrygga for å vente der.

Azorene