onsdag 25. mars 2015




The Saintes  20 - 23 mars


Tove:
The Saintes ligger ikke så langt nord for Dominica. Bare 3 timer over åpen sjø. Og så må vi krysse oss inn mot sentrum i Terre Den Haut. Det tok vel en time til.
Der må vi ligge på bøye, for det er ikke lov å ankre. Bøyen kostet for oss 9 euro. Litt mere hvis båten er lengre.  Hva nå det skulle ha å bety. Men ellers litt billigere bøyer enn vanlig.  Vi ligger som regel ellers mest på anker. 
 
 
    Koselig havn, men det kan komme inn svell med NW vind.
 

Iles des Saintes er fransk, så her er det mye mere ryddig og fine bygninger. En koselig plass. Mange restauranter, så vi besøkte en på kvelden.
 
 

Litt finere gater enn de fleste andre steder vi har vært.


Dagen etter fikk vi snorklet på Terre den Bas, øya rett vestenfor. Det var ganske bra snorkling der.  Mange forskjellige fisker. Ingen ting kan jo sammenlignes med Tobago Keys, men vi koste oss.
Kjentfolk var det også her, så vi fikk besøk av en amerikansk båt vi hadde truffet på Dominica, og Blaa Ellinor fra Sverige. De hadde vi ikke truffet siden Kanariøyene,  så det var veldig hyggelig å se dem.  De skal videre neste år til Stillehavet.
Så den tredje dagen hadde vi bestemt oss for å leie en scooter. Det var mange utleiere, men vi sløvet litt for mye den morgenen, så ingen hadde flere ledige scootere da vi kom. Hva skulle vi da gjøre? Jo, vi dro tilbake til båten, så jeg kunne skifte til joggesko, og så tok vi apostlenes hester i stedet.
Vi gikk over til bukta på vindsiden i øst. Det var ikke så langt, så da vi kom tilbake, bestemte vi oss å for å gå til nordbukta også. Der ble det en god kyllinglunsj på en restaurant. Så da ville vi etterpå prøve oss  videre opp til Fort Napoleon. For meg, med knær som ikke er de beste, var det egentlig en ganske lang tur. Bratt var det også oppover.
 
Ut imot Atlanteren er det ikke så lunt og koselig.
 
 
 
En pelikan i Marigot.
 


Vi var egentlig bare glade for at det ble beina i stedet for scooter. Vi fikk jo sett mere på den måten. Vi så 7 Iguaner.  De hadde ikke vært så lett å se ellers.
 
 
Fort Napoleon. Vi fikk dessverre ikke sett inne. Det var bare åpent på formiddagen.
 
Den første iguanen så vi i nærheten av fortet. Da hadde vi lenge sett etter dem, men da sa Stein «her er det nok ingen, her er det alt for mye trafikk av mennesker, og… » . «Se der!» Avbrøt jeg, og pekte på en iguana bare 3-4 meter unna!

 
Iguana. Litt artig å se slike øgler på nært hold. De er heldigvis planteetere.

 
Og det var masse høner med mange kyllinger. De gikk på veien, og i buskene overalt.  Det var så koselig. Jeg må si at det er fint for hønene her. Sånn er det mange steder her i Karibien. Men de søte små kyllingnøstene går nok en usikker fremtid i møte. For i disse traktene spises det veldig mye kylling. Biff og svinekotelett er det mye mindre av. Til og med pølsene er kyllingpølser. Ellers en del kyllingpålegg….
 
 
 
 
24. mars dro vi over til Guadeloupe.

 

søndag 22. mars 2015




Dominica

15. -  20. mar 2015

Stein:

Øyene nordover ligger også ganske tett, og til Roseau, hovedstaden i Dominica, var det ca 45 nautiske mil. Og igjen svært variable seilforhold, fra gennakerføre til nullvind til kulingbyger. Vi rakk akkurat innsjekking før stengetid.  Roseau er en noe nedslitt by, og de cruiseskipene som legger til her med dollarturister er nok ganske velkomne. Dominica er egen nasjon med ca 70 000 innbyggere, hvilket ikke er mer en ca to ganger Ullensaker kommunes befolkning.



"Guesthouse" hvor vi fikk vasket klær. Nedslitt og halvferdig på en gang. Litt typisk Roseau synes jeg.





Så vi fortsatte etter et par dager opp til Prince Rupert Bay ved Portsmouth. Her virket det koseligere, og de mange båtene på anker viser at det er flere av samme oppfatning.



Dominica er en frodig øy, med høye fjell og bra med regn.


Og skjenkebevilgningene henger løst.



"Do not litter". Portsmouth trenger å vise seg fra en god side for turistene, og det ser ut til at det faktisk gjøres en innsats .






På besøk i en norskeid Leopard 4600, "Alexis". Cockpitplass og båten ellers er voldsom stor. Eierne, ekteparet Jonassen fra Grimstad, på nederste bilde.



Indian River skal de fleste se. En fin tur opp en liten jungelelv.


Guiden kaller seg Buddha. Kariberne liker raske påhengsmotorer, men her er det bare lov å ro.



Kulisse som visstnok ble brukt under innspillingen av "Pirates of the Caribbean".




Denne krabaten stolte på at ikke noe ville skje dersom den bare satt helt stille. Riktig. Ellers var det litt påfallende stille i jungelen. Aper finnes for eksempel ikke, de spiser for mye bananer og frukt, og ville gått dominikanerne for mye i næringen.


Bra dimensjoner på disse røttene.


Blomster.




Oppdatering nov 2015:

Havnetips

Roseau



Portsmouth





mandag 16. mars 2015





24. feb-12.mar

Stein:

Nordover fra Grenada til Martinique.

Før vi kunne komme til for oss ubesøkte områder, måtte vi nord til Martinique igjen for å starte derfra. En nordlig komponent på den alltid tilstedeværende østavinden gjorde at turen nordover ble adskillig friskere enn sørover. Nå måtte vi krysse og stampe oss frem i tidvis friske vinder mellom øyene, 10-15 m/s. Heldigvis gjelder det ganske korte etapper. Men vinden er ofte også ganske frisk på mange av ankerplassene,  gjerne 10 m/s og mer i perioder. Ikke så dumt å ha en vindgenerator her i Karibien.


Et lite klipp fra Bequia


Således er det nesten alltid seilvind her, og vi har faktisk ikke fylt diesel siden Kapp Verde i slutten av november. Og har enda en del igjen. Mye av motorbruken går faktisk til ankring. Selv om vi har et moderne og etter alle tester bra Spade anker, så sitter jo heller ikke det alltid på første forsøk.  Det kan bli, riktignok unntaksvis, 3-4 utlegginger av ankeret før vi får feste. Da kan det ta sin tid før motorene kan slås av.

Hyppig bruk av seil i mye vind og sterk sol sliter dessverre en del på seil og liner. Kreftene i katamaranrigger er jo særskilt store. Nytt storseil og genoa ble levert i 2011, og vi ba om en løsning som kunne vare i et 10 års perspektiv. Varigheten på seil vil jo komme veldig an på bruk og seilforhold, så selv om seilmaker mente at det som ble valgt burde vare såpass, var vi jo forberedt på at de ikke ville vare riktig så lenge. Men nå har taffeta-laget på genoaen sprukket og løsnet flere steder, og det er skuffende etter 4 år. Seilet er en «sandwich» konstruksjon med aramid i midten og taffeta på begge sider. Det blir nok ikke den typen duk neste gang. Nå driver Tove Irene og syr igjen  revnene innimellom, så vi har et lite håp om at «neste gang» ikke blir altfor snart.




Vi har tatt oss ganske god tid på vei nordover også, og ankerplassene har naturlig nok for det meste vært de samme som søroverturen. Ikke så mye spesielt å rapportere om i så måte. Det er likevel litt forskjell på stedene, og her i Fort de France nyter vi igjen mer vareutvalg og normale priser. Godt å komme innom Europa en tur igjen…



Dette er i grove trekk vår rute hittil i Karibien.
 Neste stopp blir Dominica.